Nyhetsfeed

Brutale huleboerriff!

Atlas synker nå enda dypere inn i et doomy landskap og den røffe riffinga som deres debutskive den selvtitulerte EP-en fra 2014 syslet med. På CD debuten «Death And Fear» som slippes 1 november får lytterne ifølge presseskrivet virkelig smake på den svenske kvartetten sin sans for «fuzzy» tvillinggitarer, ambiente lydlandskaper og intrikate låtstukturer. I tillegg så byr Atlas på masse heavy metal passasjer, thrashy utbrudd, og melodidrevet vokal, og det hele er basert på en høyoktan stoner/doom metal som ligger i bunn.

Atlas ble til i Karlstad i Sverige for fem år siden ved at herrene Kalle Persson og Torsten Gabrielsson fant tonen via deres felles interesse for doom og stoner. Deretter gjennomgikk bandet de tradisjonelle skifter i mannskapet, utvikling av musikkompetanse osv. før de altså i år slipper sin CD debut. Atlas er et aktivt live band og det ble også en del uutgitte låter som stadig ble spilt på konsertene, og herunder var det seks som gikk igjen! De seks er rimelig varierte, og fornuftig nok så utgjør de låtporteføljen på «Death & Fear»! Tittellåten oppsummerer svenskenes hengivenhet til stonerrock og avslutter skiva med brutale huleboerriff!

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*