Nyhetsfeed

Mercyful Fate: Et av musikkhistoriens beste debutalbum

Mercyful Fate - Melissa

Danske Mercyful Fate er uten tvil en av metalsjangerens viktigste og beste band. Mørk, okkult og ondskapsfull musikk fylt med flere geniale riff i hver låt enn hva mange band har gjennom hele deres karriere. Forskrudd vokal og fantastisk tromming. Alt det man måtte ønske seg fra metal.

I 1981 sluttet King Diamond som vokalist i Black Rose for å gå over til å være vokalist i heavy metal/punk rockbandet Brats, for så bryte opp det bandet for å forme Mercyful Fate samme året. De eksisterte som et undergrunnsfenomen der demonene deres ble kopiert og spredd rundt til mange av de som utgjorde den internasjonale metalundergrunnen den gang. Deres satanistiske image, unike vokal og solide riff gjorde inntrykk på alle som hørte dem, og var dermed med på å inspirere så mange av pionerene innenfor thrash, black metal og power metal.

I 1983 gav de endelig ut sitt debut album «Melissa», og det står fremdeles som et av de beste debutalbumene i hele musikkhistorien. Musikalsk er det snakk om ren heavy metal, men det allikevel ansett som et av de første black metalalbumene. Dette forvirrer mange siden vi har en bestemt idé om hvordan black metal skal høres ut i dag, men vi snakker om den første bølgen av black metal her, som er noe helt annet enn det vi kaller black metal i dag. Mercyful Fate hadde kanskje ikke den råe lo-fi lyden som de andre black metalpionerene, men satanismen, liksminken til King Diamond, hele den onde atmosfæren i musikken og at de var først ute med å kalle musikken sin for black metal har like mye å si for en såpass imagebasert sjanger som black metal som musikken. Dessuten kan man høre hint av Mercyful Fate inspirerte riff i en hele rekke black metalklassikere fra starten av 90-tallet. De er like mye en del av den første bølgen som Venom, Bathory, Hellhammer/Celtic Frost og Possessed.

Men som nevnt er musikken dypt forankret i tradisjonell heavy metal, og den har klare røtter i 70-tallet. Man kan høre alt det som gjorde Judas Priest og Deep Purple genialt den gang skrudd opp til nye nivåer gjennom de fantastiske riffene, gitarsoloene og harmoniene til Hank Shermann og Michael Denner. Hvert eneste riff sitter som støpt og ingenting føles overflødig eller middelmådig. Riffene er ekstremt catchy, men samtidig føles de mørke og farlige ut. De oser av ren energi. Sammen med bassen til Timi “Grabber” Hansen, så blir det til metal magi. Trommingen til Kim Ruzz er også utrolig og det er en stor tragedie at han sluttet som trommis etter «Melissa» for å kaste bort talentet sitt på å bli en postmann.

Man kan ikke snakke om Mercyful Fate uten å snakke om vokalen til King Diamond. Hans sære falsettvokal kan ofte virke komisk og vanskelig å svelge for nye lyttere, men så snart man er fanget opp av stemningen, så er stemmen hans en av de beste i metal. Han har en veldig stor variasjon i stemmen og i teknikkene han bruker, men den høy pitch falsetten er den han alltid vil være kjent for. Den er creepy og fra en annen verden. Satans stemme. Å høre han fremføre lyrikken i åpningssporet Evil og på Curse of the Pharaohs gir meg alltid gåsehud. Og resten av albumet er full av vokalpartier som står ut og er brent inn i mitt sinn.

Dette er et av de albumene som er perfekt. Alt med det er som det skal. Låtskrivingen er på topp, alt høres rått og tøft ut og den har en atmosfære av skrekk og obskure ritualer. Dette er noe en hver fan av metal uansett sjanger burde ha i sin platesamling. Jeg anbefaler reutgivelsen fra 2005 med en rekke bonusspor og en bonus DVD. DVD-en inneholder et kort opptak med bare tre låter, men det er så fantastisk å se et så sjeldent opptak av Mercyful Fate fra den gang at det ikke gjør noe at det er så kort.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Erik Helgesen (213 Artikler)
Jeg er ikke her for å skrive profesjonelle anmeldelser. Jeg skriver først og fremst anbefalinger for band og utgivelser som jeg liker. Derfor vil alle mine anmeldelser være positive og ofte om ting som har vært ute en del år. Jeg liker å ta meg tid til å lytte på album flere ganger før jeg har meninger om dem, og i løpet av de gjennomlytningene, så har de som oftest vokst på meg.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*