Nyhetsfeed

Død, pest og plager!

I løpet av vinteren 2014 så slo musikere fra bandene Khors, Ygg, Reusmarkt, Djur, Ulvegr og Elderblood seg sammen og stiftet bandet KZOHH. Rimelig kjapt får Ukrainerne ut sin debut «Iaoltdotad» og i fjor sommer kommer album nummer to, «Rye.Fleas.Chrismon». Nå er det åpenbart svært aktive ukrainske bandet aktuell med skive nummer tre, «Trilogy:Burn Out Remains». Den skiva avslutter trilogien om store pandemier i menneskeheten som de to forrige skivene var starten på! Slik lyrikk er ikke akkurat lystige saker, men så er da også musikken tonsatt deretter! Årets skive slippes via labelen Ashen Dominon, og de definerer musikken til KZOHH som «Pestilent Black Metal Ritual»! Følgelig er nok musikken til KZOHH neppe velegnet for de som søker masse durakkord og lystighet! De bør nok styre unna den ukrainske kvintetten!

Historien KZOHH forteller denne gang begynner med låten «Panoukla DXLII» som omhandler den første kjente pandemien, og den dukker opp under regjeringstiden til Justin I (483 – 565) i det bysantinske riket. Den pesten omtales følgelig bare som «Justian Plague». Låten «Crom Conail» forteller om hvordan sykdommen ytterlige sprer seg, og faktisk så mange som 100 millioner mennesker dør i Asia, og vel 25 millioner dør i Europa. «Crom Conail» er for øvrig det irske navnet på sykdommen. Når vi først er så godt i gang med sykdom og død, så forteller det medfølgende presseskrivet at spanskesyken mellom 1918 – 1919 var tidenes mest omfattende pandemi. Omtrent 29,5 % av jordens 550 millioner mennesker ble smittet……

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (819 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*