Nyhetsfeed

En kurv breddfull av rariteter!

Hilma Nikolaisen slipper debutalbumet «Puzzler» 2. desember, og er normalt en artist som er noe på siden av hva disse sidene dekker. Imidlertid så liker jeg å skrive om masse forskjellig innen musikk, og sånn sett passer Hilma inn i det konseptet. Hilma har bakgrunn fra Serena Maneesh (4AD), Loch Ness Mouse, punkbandet Umbrella og en rekke andre prosjekter. «Puzzler» er ifølge presseskrivet en breddfull kurv av rare, fargerike popfrukter, en liten verden av klassisk pop, psykedelisk musikk og punknerve, der ujevnheter ikke glattes ut, men feires. Puzzler er en hyllest til egenartens egenverdi!

Det samme presseskrivet lister også opp diverse rimelig detaljert om skiva som, omslagsfotografiet er av Julia Naglestad, grafisk design av Peder Bernhardt med et utsnitt av Vanessa Baird på innsiden. Albumet er produsert av Hilma Nikolaisen (stilig!) selv og er innspilt med Mads Johansen i Folkets Hus Lilleaker og bror Emil Nikolaisen i Malabar. Albumet har blitt mikset av en rekke kjente «musikknavn»: Ådne Meisfjord (120 Days), Marcus Forsgren (Lionheart Brothers, Bror Forsgren), Jay Andrews, Aaron Lex Leckenby, Nick Terry og Peter Holmström(Dandy Warhols). Hilma Nikolaisen er bekreftet til Trondheim Calling og Oslo Psych Fest.

Lenker:
Facebook
Soundcloud

Om Ulf Backstrøm (2503 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*