Nyhetsfeed

«Path Of Eight»

Et for meg nytt musikalsk bekjentskap er bandet Mouth Of The Architect som er hjemmehørende i Dayton i Ohio. Det at bandet er ukjente for meg forhindrer selvsagt ikke kvintetten fra å ha holdt på siden 2003. Av de fem som startet opp er det bare Jason Watkins på vokal og keyboards og trommeslager Dave Mann som fortsatt er med i bandet. Allerede året etter oppstart klarte amerikanerne å få ut sin debut, «Time And Withering». Skiva ble sluppet via den fine labelen Translation Loss Records og fikk mange godord fra anmeldere og musikkelskere. Skive to «The Ties That Blind» var et split CD sammen med kollegene i Kenoma, og skiva utkom i 2006. Brent Hinds fra Mastodon sto for gjestevokal, og Brian Cook fra Botch, Russian Circles og These Arms Are Snakes tok seg av bassen på skiva. For å understøtte det omtalte verket så la Mouth Of The Architect ut på en eget omfattende konsertturne over hele USA.

«Quietly» het skive nummer tre og den kom i 2008, og igjen ble en ny utgivelse etterfulgt av en virkelig heftig konsertvirksomhet. En virksomhet som selvsagt skulle understøtte den nye skiva, men også bygge musikalske muskler og kompetanse! Kvintetten delte scene med kjente og mindre kjente band som Mastodon, Big Business, Torche, Kylessa, 400 Blows, Unsane, Made Out Of Babies, Skeletonwitch og Rob Crow! I disse dager er amerikanerne aktuelle med sin sjette og forhåpentligvis beste skive, «Path Of Eight». Forrige skive «Dawning» viste et band som kom opp med musikk som var mer tilgjengelig og årets verk fortsetter den trenden. En trend som ikke på noen måter går på akkord med det kunstnerisk forsvarlige. Produksjonen er mer «ren» og det kler Mouth Of The Architect virkelig bra. Bra er det også at det er ei dynamisk skive hvor atmosfærisk postmetall, og sludge står skulder ved skulder på en spennende måte.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*