Nyhetsfeed

«Built For Fighting»

Damian Wilson vil nok være et navn mange nikker gjenkjennende til? Om ikke så trengs en kjapp oppdatering. Wilson er vokalist og frontmann i kjente band som Threshold og Headspace. For noe få uker siden slapp Wilson soloalbumet «Built For Fighting», og det er hans først soloverk på mer enn 10 år. Snakk om at noe er på høy tid!! Skiva er produsert av den superdyktige og selvironiske Andrew Holdsworth. Musikken på «Built For Fighting» er et stykke fra det Wilson til vanlig sysler med i bandene han fronter, da soloverket er et melodisk singer/songwriter album. Skiva består av 12 låter hvorav 11 er nyskrevne, men det er også satt av plass til en coverlåt, «Somebody» av Depeche Mode.

Det har tatt ganske så lang tid å tilvirke skiva, og antakeligvis er årsaken at Wilson stadig er rundt og gir konserter med en eller annen av sine musikkforpliktelser? Wilson har mange jern i ilden som det så «smedaktig» uttrykkes! I tillegg til de to nevnte bandene han fronter, så er han også med i Star One, Maiden UniteD osv. «Built For Fighting» var så lenge som 12 måneder i støpeprossesen, og ble til i studioer i Dublin, Tilburg og i London. Wilson plukket ut et knippe med talentfulle musikere til å understøtte seg og jeg nevner i fleng, Bill Shanley (Ray Davies), Lee Pomeroy (Jeff Lynne’s ELO, Take That), Adam Wakeman (Ozzy Osbourne, Black Sabbath) og Brian Willoughby (The Strawbs). Jens Bogren og Tony Lindgren fra Fascination Street har mikset og mastret verket, og den duoen er meget anerkjent og har jobbet med størrelser som Opeth, Devin Townsend og Haken.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*