Nyhetsfeed

Pymlico: Nordiske toner

Pymlico - Meeting Point

Oslokvintetten Pymlico har utviklet seg siden sist jeg hørte dem, da de sto som forband til Panzerpappa på Buckleys i fjor. Da syntes jeg de gjorde en veldig god konsert, og hvis de klarer å reprodusere deres nye skive til scene på releasekonserten de holder på Bellevilles om noen uker, er det en konsert man allerede nå bør glede seg til.

Fra jeg hørte dem sist, har de redusert det jeg kalte «moderne norsk» i lydbildet deres, hvor det gjerne var saxofonen som bidro mye. Hvis jeg skulle beskrevet «Meeting Point», ville jeg kalt det en god porsjon jazzrock, der de trekker inn syttitalls prog, da gjerne Yes og Pink Floyd, med storbandsjazz, nordiske toner, Jaga Jazzist og Magic Pie. I tillegg er den mye ren rockeinfluens å spore, gjerne i gitarspillet.

Den første singelen de slapp, NOL861613060, kicka jeg skikkelig på, der den begynner med grov riffing, før saksofonen slår inn, som brer om seg som et klede over lett trommespill. Fra to omganger med disse partiene, glir låta over i en enda bedre del, der en velutviklet gitarsolo drar melodien mot mål. Er det beste låt på plata? Tja, her er det mange bra sanger og mye variasjon. Èn felle bandet ikke går i, er å overbruke andre bands sound, og jeg synes at de klarer å ha en god balanse, selv der innflytelsene er tydelige.

Dette er absolutt et ungt norsk prog band flere bør få øynene opp for, for med «Meeting Point» leverer Pymlico et sterkt fjerdealbum med den instrumentale jazzrocken sin, som det er lett å like og lett å forelske seg i.

Lenker:
Facebook

Om Jon Skjeseth (421 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*