Nyhetsfeed

Malus eller bonus?

Brain Tentacles er et nytt band som plutselig dukker opp i horisonten og som seiler inn i min musikalske lekegrind. Trioen består av meget erfarne veteranmusikere som kommer fra byene Richmond, Chicago og Cleveland i USA. Dave Wittle som spiller trommer har en fortid hos band som Discordance Axis, Municipal Waste osv. Bruce Lamont har spilt i Yakuza, Bloodiest, osv. og trakterer diverse horn, elektrisk piano, synther og han synger. Siste i trioen er Aaron Dallison som kommer fra bandet Keelhaul og han spiller bass og synther og også han synger. Amerikanerne er svært aktuelle fordi de i går slapp sin selvtitulerte debutskive. Ei skive som blant annet byr på en finurlig reise i improvisert og strukturert eksperimentell lyd. Bandet ble ganske så spontant etablert for tre år siden under en biltur, og så gikk det igjen kjapt da de signerte for velkjente og dyktige Relapse Records.  

Musikalsk så er det ofte avant garde eskapader som holdes i sjakk av velstrukturert rytmisk dyktighet som tøyler kaoset. Uansett så er ikke Brain Tentacles for de som ikke liker musikk med visse likheter med John Zorn og Naked City. Skiva er ikke forutsigbar og innslag av rimelig jazzinfisert metall, mathrock og en slalåm fra den ene ytterligheten til den andre må påregnes. Tidvis vanvittige rytmer og en virkelig skarpskåren progressive helning får også lytter med som en bonus eller malus, alt etter smak og behag. Det skal vel egentlig godt gjøres å ikke ha en mening om Brain Tentacles sin musikk? Den flotte coverkunsten på skiva er ved Jef Whitehead fra Leviathan, mens allsidige Sanford Parker kjent fra Minsk, Yob, Buried At Sea, Correction House, Twilight osv. har produsert verket.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

 

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*