Nyhetsfeed

Welcome To The Maschine!

Overskriften er som de fleste nok vet hentet fra en Pink Floyd låt fra midten av 70 tallet. Nesten 40 år etter er det en gruppe unge musikere som har funnet ut at de skal kalle seg Maschine. For tre år siden slapp engelskmennene debutskiva «Rubidium», og nå er de klar med en oppfølger i form av «Naturalis». Ei skive som de selvsagt håper skal føre til at Maschine blir et band som det går gjetord om! For å oppnå dette har den engelske kvintetten tatt seg god tid på å tilvirke «Naturalis» som har slippdato 18 november. 2 nye bandmedlemmer et også tryller frem i form av Marie-Eve De Gaultier på keyboards og vokal samt trommis James Stewart ex. Vader. Å trylle frem en video fra den nye skiva har foreløpig ikke Brightonbandet klart, så vi får nøye oss med en fra debutskiva.

Gitarist, vokalist og bandleder Luke Machin sier at bandet var meget bevist på  å skrive så optimalt gode låter som mulig som på en fyndig måte kunne representere bandet på nåværende tidspunkt i karrieren. Lyrisk er det et løst konsept hvor naturhendelser er under lupen. Luke Machin fattet interesse for ekstreme hendelser på moder jord etter tsunamien i 2011 i Japan. Slike naturkatastrofer påvirker så mange folk sier Machin, og med det som bakteppe var han som skriver alle låtene godt i gang med å meisle ut «Naturalis». Selv om slike hendelser i utgangspunktet er ekstremt triste og fylt med sorg og mørke så er ikke det formålet med skiva sier Machin. Han sier videre at «det alltid er lys i enden av tunnelen, og det er virkelig håp for menneskeheten!». «Naturalis» er spilt inn og tatt opp i Luke Machin sitt eget hjemmestudio, og han sier at han satt ekstremt pris på den utfordringen tilvirkningsprosessens mange falsetter bød på. Det tilsier at Machin er en virkelig dedikert musiker og produsent som vi nok ikke har hørt siste ord fra?!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

 

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*