Nyhetsfeed

«Plummeting through space»

«Invasion Of The Tentacube» er Xoth sitt først album og skiva slippes 20 november, og følges opp av en heftig konsertvirksomhet fra Seattle på vestkysten og til Tijuana i Mexico. Presseskrivet er som alltid entusiastisk og forteller henrykt om alle Xoth sine fortrinn. Fortrinn som består av en kraftfull miks av brutal tromming, shredding, tvillinggitarer, dundrende bass og catchy melodier, og det hele er understøttet av mørk og kosmisk lyrikk. Videre så fortelles det at Xoth består av ex. medlemmer til band som Phalgeron, Warbringer og Lecherous. Xoth beskrives av samme skriv som en blanding av band som Balsagoth, Vektor, Absu og Obsciura. Seattlekvartetten har rimelig forskjellig musikalsk bakgrunn og spillestil, men dette blandes til et fungerende hele heter det også. Musikalsk kompleksitet og heavy metal artefakter som lyst til headbanging står skulder ved skulder i Xoth universet. Til sist så sies det at «XOTH is plummeting through space and into the future, ready to bring the world the Seattle Space Shred it deserves!”

Xoth har bare to års fartstid og de fire musikerne er fra forskjellige regioner i Nord-Amerika. Musikerne fant tonen via felles fascinasjon for science fiction, Lovecraftian horror, og sist men viktigst, shredding! I juli 2014 fikk bandet ut sin første EP, «Hostile Tarnasforming», og skiva var en såkalt «self-release». Verket ble fulgt opp med en konsertturne på den amerikanske vestkysten sammen med kollegene i Mobile Deatcamp. Denne turneen var en dundrende suksess utfra hva jeg kan lese meg til, og førte til ytterlig to konsertturneer som sørget for en voksende tilhengerskare.

Lenker:
Facebook
Bandcamp
Twitter

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*