Nyhetsfeed

Har gitt jernet i 3 år!

Det kan virke som bandnavnet Synaesthesia ble litt for tungvint for de unge engelskmennene for nå heter de Kyros. For å markere dette smeller like godt Londonkvintetten 5 november til med en dobbel CD som de har kalt «Vox Humana». Bandet sin talsmann Adam Warne sier at de er storlig stolt av det nye verket, og ikke rent lite begeistret for snart å være i mål med oppfølgeren til den kritikerroste debuten. «Vox Humana» har virkelig vært et bandprosjekt hvor alle musikerne i snart tre år har gitt jernet for at musikken skulle bli så optimal som mulig. En optimalisering hvor bruk av diverse blåsere arrangert av Raymond Hearne som til vanlig er trommeslager i bandet Haken har vært rimelig viktig. 

Viktig er det også at masteringa av skivene som fenomenet Jens Bogren har stått for i Fascination Studios i Sverige. Vokalist og gitarist Sam Higgins mener at bandet ytterlige har modnet og at «Vox Humana» viser en stor mengde positive forandringer, og at verket er et gigantisk steg fremover. Nå vet virkelig musikerne i Kyros hvor og hva de vil med musikken sin og hvordan få det til! Skivene er konseptuelle og byr på et variert spekter av lyder, lydlandskaper og stemninger og er ambisiøse saker. Lyrikken er en fortelling som handler om det å være menneske, og fortellerstemmen leder lytteren gjennom plottet.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (844 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*