Nyhetsfeed

Musikk for moro skyld!

Navnet til bandet Itzaman skal uttales it͡samˈna], og navnet skriver seg til Mayakulturen og den mytologien som der rådet. Det er egentlig ikke så mye som er avdekket om it͡samˈna] da det jo er snakk om eldgamle saker. Det er rimelig sannsynlig at it͡samˈna] var en av de ledenede gudene, og at Nohochakyum eller Hachakyum er en slags etterfølger. I moderne tids eksisterer it͡samˈna] i en musikkversjon i form av bandet Itzaman. Det er en kvintett som kommer fra vindistriktet Bordeaux, og som spiller instrumental eklektisk musikk som henter inspirasjon fra jazz, salsa, film musikk, mathrock, metall, japansk folklore, fusion, djent, hip hop, prog, elektronisk musikk osv.

Det hele startet for noen år siden da en vennegjeng med studenter som alle var skolerte musikere hygget seg med å spille sammen. Så tok det av og nå etter 2 års hardt arbeid slipper Itzaman sitt debutverk som de kaller «Chascade». Et verk som ifølge franskmennene speiler den musikken de elsker, og som er en kombinasjon av mye. Ikke minst så er skiva initiert av vennskap og felles musikksmak og ønske om bredde i uttrykket. Det hele er strukturert og gjennomtenkt, men i bunn ligger tanken om musikk skal være, «musikk for moro skyld». Slike holdninger kan i den rette konteksten føre til forførende og spenstig musikk.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1405 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*