Nyhetsfeed

Harmonisk løvetannduo!

Den engelske duoen Clare og John Fowler som utgjør Dandelion Charm er på ingen måte blant de mer hardtslående bandene i musikkbransjen. Duoen tilhører så avgjort den ofte mer neddempede og subtile typen musikk. Det forhindrer selvsagt ikke duoen fra å lage meget bra musikk hvor de byr på seg selv og kommer opp med noe autentisk og spesielt som mange lyttere lar seg fascinere av! Dandelion Charm er i disse dager ute med sin første skive «Tiny Drop» som er full av harmonier, men også enkelte episke utbrudd og hvor hver låt har en historie å fortelle. Den musikalske teksturen er intrikat og en miks av folk, pop og prog, og det emosjonelle er i sentrum på en utsøkt og alltid gjennomtenkt måte. 

En måte å beskrive dette musikalske brygget som er rimelig relevant er, tenk Crosby, Stills & Nash møter Tori Amos, Fleetwood Mac møter Opeth, eller Joni Mitchell møter Yes. «Tine Drop» er i sin helhet innspilt, mikset og mastret i hjemmestudioet deres, Said Zebedee. Øvrige bidragsytere har vært Olivia Waller som har tatt seg av coverkunsten, og Ellie Waller, Abigail Wilsher og Rob Biss som også har bidratt med diverse på skiva. Låten «Taken Away» fra «Tiny Drop» er tilegnet Alan Fowler far til John Fowler som fikk den lumske sykdommen alzheimer og som til sist døde som følge av denne.

Lenke:
Facebook
Hjemmeside
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (1625 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*