Nyhetsfeed

Skapende, ikke etterapende!

For tre siden ble det lagt planer for å starte opp et band av diverse Newcastle musikere under bandfanen, Kylver. Slikt tar gjerne en viss tid, og først sensommeren året etter var en komplett line-up klar da trommeslager Barry Mitcherson var på plass. Så gikk det ytterlige tre kvart år og debutskiva «The Mountain Ghost» ble sluppet, og det var et 40 minutter langt konseptalbum med fire låter. Konseptet byr på masse dramaturgi og sentralt i den fiktive historien er en landsby som blir plaget og pint av en rimelig lite hyggelig skikkelse. Skiva fikk en god dose med strålende anmeldelser og øvrige hyllester både i hjemlandet og utenlands. Åpningssporet «The Mountain Has Ghosts» ble da også behørig hyllet som årets låt både her og der! Kylver blir honorert for sin fryktløse evne til å blande stilarter på en måte som vil, «impress the heck out of you»!

I disse dager er Kylver klar med skive nummer to som enkelt nok er døpt «Island». Der fortsetter de utviklineng og smeller til med et verk med fem instrumentale låter. Låter som har bandet sine egne bumerker i en progressiv setting og hvor det blandes villig vekk elementer fra doom, rock, klassisk prog, stoner, sludge og thrash metal. Hos Kylver finnes også odde taktarter, atmosfærisk postrock og rikelig med 70 talls stenket Hammondorgel. En slik vinkling kan lett føre til musikk med særpreg og substans og at Kylver blir et ikke resirkulerende band, og heller et skapende enn etterapende band! Alt av musikk er inspirert av noe og Kylver er ikke noe unntak, og de nevner disse som inspirasjonskilder, Electric Hawk, Yes, Zebulon Pike, Mastodon, Baroness, Melvins, Rush, Russian Circles, Earth, Tool, Year Of No Light, Red Fang, Pink Floyd og Wardruna.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1893 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*