Nyhetsfeed

Dadacore/mothercore.

Sveits er et alpeland, og følgelig så er det en del fjell som rager høyt. Så mange band som rager høyt i form av å være kjente er det nok ikke i Sveits. Likevel det er et betydelig musikkmiljø i Sveits, og forbausende mange og dyktige aktører når en sjekker det opp. Det viser seg at mange av disse bandene driver med musikk litt utenfor allfarvei som innen RIO segmentet og generelt sett eksperimentell musikk. Jeg har i alle år hygget meg med bandet Yolk som jeg finner svært spennende og kreativt. Et av de siste tilskuddene til musikklivet i Sveits er bandet In Love Your Mother som er definert av andre til å spille en eksperimentell metall/ Mathcore.

Trioen hevder selv at musikkstilen deres er et amalgam av mathcore/mothercore/chaoscore og dadacore! Benevnelsen mothercore er ny for meg, og ditto med dadacore. Skive nummer to til sveitserne heter «Dada For Your Mada» og er nylig sluppet, og er et stjerneeksempel på nødrim. Rett nok så er det jo et frodig og morsomt nødrim. Rent musikkteknisk så er det ikke noen nød hos Zürichtrioen, og de er dundrer i vei med musikken sin og har nok av musikkompetanse og kreativitet. Debuten var påvirket av ulike stilistiske retninger og oppfølgeren tar dette videre. Soundet er nå utvidet med effekter, synther og diverse annet. Låtene er varierte og sneier innom metallriff, hardcore punk, fri jazz improvisasjoner, «drum ‘n’ bass» osv. Det er tidvis kaotisk og ofte eksperimentelt og ukonvensjonelt.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*