Nyhetsfeed

Magnum opus fra Vergara og co.

Aisles – Hawaii

Det chilenske bandet Aisles er fra år 2010, og har før årets skive «Hawaii» gitt ut tre album. «Hawaii» er et dobbelt album, og klokker inn på 77 minutter og 45 sekunder. Det er mye musikk, og faren da er at det blir langdrygt og mye av det samme som gjentas! Det unngår Santiagokvartetten fordi skivene byr på variert, spenstig og vel gjennomtenkt konseptuell musikk. Konseptet på skivene går på at jorden går til grunne (hørt det før?) og de overlevende flykter ut i verdensrommet hvor de etablerer seg. Sebastián Vergara i Aisles sier at gitarsoloen på «Upside Down» er den mest originale og kreative de noen gang har laget! Aisles regnes av mange som et av de ledende progbandene i Sør Amerika, og kanskje er de nå ute med sitt Magnum opus? Årsaken er at musikken rett og slett er uhyre spennende, velspilt, variert og med et sug og kraft som lett fanger lytteren

I sin tid var Aisles påvirket av den britiske «progskolen», og band som Pink Floyd, Marillion, Genesis, og Yes. Med årene så har de modnet og utviklet sitt egne musikalske brygg, og nå er det andre band som lar seg inspirer av Aisles. Låten «Upside Down» handler lyrisk sett om anger, men samtidig er det også om håp, lykke og frihet. «Upside Down» er en låt som har mange av kjennetegnene til Aisles, men likevel så lever den sitt egen liv uten på noen måte å bli resirkulering av eldre Aisles musikk. Låten byr på klangfulle landskaper i en ofte melankolsk setting, med den gode melodien i sentrum og en sykt bra gitarsolo. Det meste av musikken på «Hawaii» tiltaler meg, og kan kanskje også tidvis slå pusten ut av den mest bornerte musikkelsker? Skiva er tilgjengelig og iørefallende, men på ingen måte noen lettvekter. En fin stilistisk variasjon styrker helheten, og lekkert musikalsk krydder tilsettes uten tanke på avkastning og populistisk vrøvl.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside
Twitter

Om Ulf Backstrøm (967 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*