Nyhetsfeed

«Love among the ruins» fortelling!

Vakre øyeblikk og hypnotiserende melodier er noen av kjennetegnene til norske White Willow. Askerbandet er da også noe av det ypperste jeg hører innen musikk! Nå har det på albumfronten vært taust fra bandet i fem år, og da var det den mystisk skiva «Terminal Twilight» som ble sluppet. Ei skive med klare og triggende «horror» elementer ikke ulikt band som Goblin, Vangelis og Tangerine Dream. Nå er snart ventetiden over, og tidlig til neste år kommer «Future Hopes». Skiva vil være tidvis drenert i synther, herunder den gamle og digre klassikeren Yamaha CS80. Det nye verket vil løselig ha et bakgrunnsteppe lyrisk sett som er basert på et science fiction konsept. Et slags «love among the ruins» fortelling. «Future Hopes» er White Willow sin syvende skive.

 I spissen for bandet står gitaristen, komponisten og produsenten Jacob Holm-Lupo, som er hovedlåtskriver både hos White Willow og Opium Cartel. Holm-Lupo eier og driver Termo Records sammen med Lars Fredrik Frøislie. Frøislie er foruten med i White Willow også med i det supre norske bandet Wobbler. Eller består White Willow på dato av Mattias Olsson (Necromonkey, ex-Änglagård), Ellen Andrea Wang (Pixel, Manu Katché Group), Lars Fredrik Frøislie (Wobbler) and Ketil Einarsen (Kaukasus, ex-Jaga Jazzist). Den nye skiva har med 3 gjesteartister. Den verdensberømte klarinettisten David Krakauer, gitar trollkvinnen Hedvig Mollestad (Hedvig Mollestad Trio) og den velkjente og dyktige vokalisten Venke Knutson.

«Future Hopes» er en logisk og naturlig oppfølger til de foregående skivene, men er smidd med en mer moderne produksjon. Mer tid til det instrumentale byr også skiva på, og det skyldes ikke minst gitararbeidet til Hedvik Mollestad! Skiva er for øvrig mikset av Christian Engfelt, kjent for sitt arbeid med Elephant9/Reine Fiske albumet, Atlantis Todd Rundgren/Lindstrøm samarbeidet, Runddans. Coverkunsten er ved Roger Dean, mens legenden Bob Katz har mastret verket.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (764 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*