Nyhetsfeed

A brassy monster!

Det tok bandet Perhaps Contraption 3 år å ferdigstille sin debutskive «Mud». Om navnet på skiva ble nettopp «Mud» fordi tilvirkningsprosessen føltes så gjørmete og seig vet jeg ikke?! Londonbandet er i alle fall utrolig tilfreds med å omsider å ha nedkommet med sin første CD. Musikalsk er det varierte saker og det er en salig blanding av avantrock, postklassisk, marching band, jazz, punk, jazzpunk og kammer musikk. Inspirasjonskildene er mange, men flertallet tilhører segmentet for avant garde musikk. Henry Cow, Frank Zappa, Captain Beefheart, John Adams, Sufjan Stevens, King Crimson, Van Der Graaf Generator, Hella, Naked City, Zu, Sleepytime Gorilla Museum, Fluxus, Dada, The Display Team, Asphalt Orchestra, James Orr Complex, Cardiacs og The Display Team. De som søker musikk et stykke fra «the highway» bør ta en lytt eller tretti til dette svært spennende progressive brass bandet. Perhaps Contraption skiller seg også ut med å pr. dato være et kollektiv på ni hele musikere!

Det ni musiker sterke bandet fra London sin første inkarnasjon oppstod i Bristol i mars 2004. Bandnavnet kommer fra at Perhaps utgjør de fascinerende mulighetene improvisasjon gir for at musikerne skal kunne spille sin type musikk. Contraption representerer kjærligheten til intrikate matematiske strukturer. I bunn ligger det også en tilnærmet sunn besettelse for Frank Zappa og Rock In Opposition – RIO. Perhaps Contraption er et band i stadig utvikling som begynte som en kvartett som utforsket fleksible og odde taktarter, improvisering i fri dressur, maksimalisme, og diverse spontane og teatralske eruptive utbrudd! En felles fascinasjon for disharmonier og harmonier var også limet som holdt musikerne sammen. I 2005 ble det flytting til London, og siden har bandet sitt gode rykte og berømmelse bare steget. Det eneste som er sikkert med Perhaps Contraption er at lytteren må forvente det uventede!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (969 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*