Nyhetsfeed

Fra sjittenes by!

Azooma – The Act Of Eye

Bandet Azooma er fra Mashhad som er Iran sin nest største by, og sjittenes helligste by. Det forannevnte er det jo fullt mulig å lage ordspill av, men det skal jeg ikke gjøre da jeg akkurat nå ikke har behov for å være skittviktig. Progressiv teknisk dødsmetall fra Iran er vel ikke akkurat hverdagskost skulle jeg tro? Faktum er likevel at det er nettopp hva bandet Azooma spiller. Deres debutskive «The Act Of Eye» kom nylig ut og har fått overveldende gode kritikker mange plasser. Ei anerkjent blekke som Hellmagazine gir 10 av 10, mens Headbanger gir 5 av 5. Det mer enn indikerer at iranerne nødvendigvis må ha noe å by på musikalsk sett?! Azooma blander det teknisk strøkne, med brutalitet og snedig og lekker låtskrivning. Bandet er inspirert av storheter som Nile, Carcass, Gorguts, Death, Morbid og tidlige Opeth.

Azooma har faktisk holdt på helt siden 2004, og det var EP-en «A Hymn Of Vicious Monster» som gjorde musikkverden oppmerksom på Azooma. Bandet sin evne til å tenke ut av boksen fikk øyebrynene til å fare opp i hårfestene både her og der! Når kvartetten nå slipper sin CD debut, så er det ei skive med mye bra vokal, og hvor growl vokal og renvokal sammen og hver for seg klinger bra. «The Act Of Eye» er ei konseptuell skive, og skiva viser at teknisk dødsmetall ikke nødvendigvis er gått ut på datoen. Azooma klarer å komme opp med enkelte friske ideer, og henter fra hele teknisk dødsmetall segmentet, og kombinerer dette på en tidvis spennende måte. «The Act Of Eye» er ei dynamisk og variert skive. Tidvis kompromissløs og meget røff, men også tidvis rolig, innadvendt og grublende. Ei ambisiøs og snedig skive som det faktisk er morsomt å lytte til.

Lenker:
Facebook
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (921 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*