Nyhetsfeed

Goosebumps!

Radiant Record sitt flaggskip må vel være Neal Morse Band? Den labelen er sannsynligvis henrykt over å nylig å ha sluppet Morse og co. sitt siste opus «The Similitude Of A Dream». Ei skive som er et progressivt dobbelt konseptalbum, og som inneholder mer enn 100 minutter med musikk. Det nye verket er faktisk Morse sitt verk nummer 22 siden han i 1999 startet sin solokarriere. Skiva er også den andre hvor Morse og trommelegenden Mike Portnoy samarbeider, og omtalte Portnoy er ex. trommeslager i Dream Theater. Også Morse sin mangeårige våpendrager bassisten Randy George er med på skiva, sammen med de relativt mer ukjente musikerne Eric Gillette og Bill Hubauer.

Mike Portnoy er så utrolig fornøyd med «The Similitude Of A Dream», at han glatt innrømme at når han fikk høre det ferdige resultatet så fikk han «goosebumps». «Jeg ble så overveldet at jeg helt ukontrollert begynte å gråte som en liten baby» sier Portnoy. Sterke ord! Portnoy sier videre at, « I løpet av min 30 år lange karriere så har jeg vært med på å tilvirke to mesterverk. Dream Theater sin «Metropolis Part 2 – Scenes From A Memory» og Transatlantic sitt verk «The Whirlwind». Når jeg så oppdager at «The Similitude Of A Dream» faktisk topper disse to, så er det vel ikke så rart at følelsene tar overhånd?»

Neal Morse er en musiker som i sin tid startet opp innen musikkbransjen med mål om å bli popstjerne! Han endte likevel opp i proggens forunderlige verden blant annet sammen med sin bror Alan via bandet Spock`s Beard. Her var Neal Morse med på diverse fine utgivelser før han fikk religiøse føringer, og det ble kristendommen og Jesus som ble det viktigste i Morse sitt liv. Tekstene hans gjenspeilte da også dette, og i lengden ble det nokså slitsomt. Med tiden så ble tekstene mer almene, og han kommer opp med ganske så interessante historier hvor C.S. Lewis og Indiana Jones flettes sammen på en intrikat måte. På den monumentale soloskiva «Sola Scriptura» tar han et nådeløst oppgjør med kirken i middelalderen, og alle de avskyelige overgrepene denne sto for. Et eksempel på hva som skjer når tro blir skilt fra sitt opprinnelige fundament ifølge Morse.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1892 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*