Nyhetsfeed

ZappaUnion Grand Finale – farvel med stil

Foto: Dieter Jakob

Til tross for at det er 23 år siden Frank Zappa døde, er fanskaren hans ennå betydelig, noe som har gjort at det er mulig å fortsatt arrangere konserter og festivaler som i sin helhet er viet Zappas musikk. Her i Norge har den lille klikken med idealister i ZappaUnion vært en sentral leverandør av Zappa-arrangementer, men nå har de bestemt seg for å legge inn årene, og hva var vel ikke mer naturlig enn å gjøre det med en grande finale? 

De som skulle stå for den grande finalen på Cosmopolite denne lørdagskvelden var Banned From Utopia, som har med kjente Zappa-musikanter som Bobby Martin (keyboards, vokal, sax), Ray White (gitar og vokal), Tom Fowler (bassgitar) og Albert Wing (blås), samt vokalist Lisa Popeil og slidegitarist Denny Walley. I tillegg skulle bergensbandet Det Skandaløse orkester stå for underholdningen både alene og med Walley. Med andre ord var det mye underholdning som sto på programmet. Dessverre ble det slik at undertegnede ikke fikk med seg hele arrangementet, så denne anmeldelsen er basert på konsertene til Banned From Utopia og Det Skandaløse Orkester.

Frank Zappa spilte sammen med en ufattelig mengde musikere i løpet av sine noen og tjue år i bransjen, og det er mange tributeband der ute som smykker plakaten «played with Zappa» selv om medlemmet eller medlemmene kanskje bare var med på en turne, eller bidro med en snutt på ei skive. Banned From Utopia kan derimot smykke seg med musikere som Zappa brukte ved gjentatte anledninger, og det får en til å få høye forventninger: Zappa hyret tross alt kun det beste bransjen kunne oppdrive.

161029-04-banned-from-utopia-feat-lisa-popeil-oslo-00331

At det er folk med godt renommè, er det ikke tvil om, men alderen tynger, og ville de klare å levere varene? Til det må man vel i det store og det hele svare ja. Særlig Bobby Martin, trommeslager Joel Taylor og gitarist Robbie Mangano, imponerte. Albert Wing på saksofon var litt mer anonym, og hva han gjorde med en EWI (Electric Wind Instrument) – et elektrisk blåseinstrument med uante muligheter – skjønte jeg ikke, for her hørtes det mer ut som en elektrisk kazoo.

Låtutvalget favnet vidt – noe som nesten burde være selvsagt med tanke på at Zappa ga ut over femti skiver bare i sin levetid. Likevel var det en seksjon i midten som kun opplevdes som tråkking i vannet, og for flere enn undertegnede ble dette tidspunktet for ølkjøping, dogåing og prating med gamle kjente. Det dro seg takk og pris opp mot slutten, og de klinte til med imponerende versjon av Whipping Post, der Martin dro skikkelig til på vokal. Denny Walley kom også på scenen, og det ble en verdig avslutning på en konsert som var godt over middels levert.

En litt spesiell programmering gjorde at det ikke var Banned From Utopia – som man nok skal være ærlig å innrømme var det de fleste var kommet for å se – som avsluttet den grande finale, men heller Det Skandaløse Orkester. Flere reagerte litt på dette, og det viste seg dessverre ganske snart at kveldens hovedattraksjon var bandet før, fordi salen ble ganske glissen etterhvert.

161029-05-det-skandalose-orkester-feat-denny-walley-oslo-00251

Det Skandaløse Orkester er en utrolig talentfull gjeng og har et uttrykk de er mer eller mindre alene om i kongeriket. På sitt beste er det så utrolig mye mer enn bare et av mange Zappa-inspirerte band, men det kom dessverre ikke like godt frem i kveld. En DSO-konsert inneholder solide doser av interne referanser, skrullete humor og gjøgling i tillegg til kompleks Zappa-inspirert jazzrock av godt merke, men det så ikke ut som om det traff like godt på denne siden av Langfjella som i Vestlandets hovedstad. En publikummer ved siden av meg oppsummerte det hele da han klappet høflig, men tilføyde at «de prøver kanskje litt for hardt». Jeg har ved selvsyn kunne konstatere at Det Skandaløse Orkesters brygg fungerer utmerket for et lokalt og yngre publikum, men her traff det ikke hele veien, skal man bruke stemningen der jeg sto som temperaturmåler. Låtene er i seg selv er jevnt over av så godt kaliber at de godt kunne ha kuttet ut en del av gjøglingen og presentert det i litt mer «normale» former, og det spørs om ikke det hadde truffet litt bedre da. Men når gjøglingen ble tonet litt ned, traff de helt klart en nerve hos publikum, og deres respons var av det hjertelige og entusiastiske slaget da bandet takket for seg.

Alt i alt var det en hyggelig kveld, og jeg håper virkelig noen tar opp stafettpinnen fra ZappaUnion og viderefører dette.

Lenker:
Hjemmeside
Facebook

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*