Nyhetsfeed

Kompositorisk kraner på full styrke.

Siemianowice Śląskie heter hjembyen til det polske bandet SBB, og rent fonetisk så kan det vel høres noe «slaskete» ut, om jeg skal våge med på en liten tåpelig morsomhet. Den noe tilårskomne polske trioen er nettopp utkommet med sin skive nummer 17 «Za Linią Horyzontu». Det er ei skive som viser et revitalisert polsk ensemble, som faktisk nedkommer med den beste musikken de har levert siden 1980 og skiva «Memento Z Banalnym Tryptykiem». SBB står for Silesian Blues Band, og ble initiert av Józef Skrzek, Apostolis Anthimos og Jerzy Piotrowski i 1975. Forunderlig og gledelig nok så er det de samme tre musikerne som står bak årets flotte verk.

I 1975 ga SBB ut skiva «Nowy Horyzont», og den var så vellykket at trioen sine kompositoriske kraner liflig sildret på full styrke i fem år. Det resulterte i så mye som 10 album hvor av 7 holdt meget høyt nivå. Mellom 1980 – 2002 kommer det ikke musikk fra SBB, og Józef Skrzek ga ut en rekke bra soloskiver. Apostolis Anthimos deltar på nærmere 50 skiver, og herunder 3 soloalbum. Blant annet spiller norsk Arild Andersen på Apostolis Anthimos Quartet sin skive. Jerzy Piotrowski bruker årene mellom 1980 og 2002 til band som Skaldowie, Kombi og Czeslaw Niemen. Når så SBB gjenopptar karrieren i 2002 er forventningen høye, men de klarer ikke å levere varene, det blir noe tamt og lite interessant. Det er derfor ekstra hyggelig at SBB i 2016 igjen har funnet tilbake til musikk som er hentet fra øverste hylle.

 Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1543 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*