Nyhetsfeed

Evil, misanthropy, hatred and occultis.

Khonsu er fra Bergen og byr på en rimelig uhyggelig musikk hvor metall tilsettes mange elektroniske elementer og resultatet er en ofte mørk, episk, futuristisk og atmosfærisk musikk. S. Grønbech er den eneste musikeren i Khonsu og følgelig er det et enmannsband, og Grønbech er da også en multiinstrumentalist. Uansett så slapp Khonsu nylig skiva «The Xun Protectorate», som var oppfølgeren til debuten «Anomalia» fra 2012. Tematikken på det nye verket er emner som har en viss fellesnevner som evil, misanthropy, hatred and occultis. Spesielt låten «A Dream Of Earth» fra den nye skiva er Grønbech særdeles fornøyd med, og der bidrar Eli Karoline Kvendseth med vokal.

Skiva slippes via Jhator Recordings, og bandnavnet Khonsu er hentet fra Egyptisk mytologi hvor Khonsu var måneguden. Når Khonsu oversettes så blir det reisende som sikter til månens bane, og i gammel egyptisk kunst så avbildes Khonsu noen ganger med et haukehode. Opprinnelig het bandet Khonsu Mearh, men fordi diverse terroristhandlinger som ble utført av en med navnet Mearh ble det bandnavnet fornuftig nok droppet. Fornuftig nok så byr også årets skive på stor variasjon, og skiva kombinerer sortmetall, dødsmetall og thrash metal på en ofte interessant og tidvis progdrenert måte. Det males ut rimelig dystopiske bilder, og det er ofte spekket med iskalde synthlinjer som gir et tiltalende industrielt preg. Tiltalende er det også at selv om låtene som nevnt er rimelig forskjellige, så holdes det hele sammen av Grønbeck sin distinkte riffing, synthlinjer osv.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*