Nyhetsfeed

De mørkeste steder!

Bob Popp var en venn av bandet Kava, og tragisk nok så valgte han for to år siden en løsning på sine problemer som var ekstremt dramatiske og som innebar at han begikk selvmord. Vennene kunne da velge å tie dette i hjel, eller noe annet. Noe annet ble til skiva «Prophet Bob» som svært nylig ble sluppet. Trioen gikk inn i Bob sitt studio i Gunpoint i Chicago og der slo de seg løs med Popp sin mangeårige musikalske samarbeidspartner, Quentin Poynter. Lite var planlagt utover at skiva skulle være en hyllest til Bob Popp. «Prophet Bob» er derfor et personlig og svært spontant verk fylt med psykedeliske artefakter. Musikerne i Kava håper virkelig at Bob Papp hadde likt verket, og at deres musikalske og lyriske syninger av livets vanskeligste kamper og mørkeste steder er verd å lytte til.

Kava er Chicago basert, men de tre musikerne bor i henholdsvis Denver, California og Chicago, og «Prophet Bob», er bandet sin andre CD. Bandet har diverse inspirasjonskilder, men de viktigste er Black Sabbath, Pink Floyd, Can, Mars Volta, Animal Collective, Flaming Lips, Queens Of The Stone Age, Sleep, Flying Lotus,Trent Reznor og Atticus Ross. Psykedelisk rock/prog har en slags renessanse i år, og at et band som Flaming Lips slipper sin mest eksperimentelle skive i år sier sitt. Et nytt band innen det psykedeliske segment som har vekket stor og positiv oppmerksomhet er Tame Impala.

«AfroZep»

Kava er til dels i motsatt enda av skalaen da det er snakk om et band med noen års fartstid. De tre musikerne møttes første gang på evenementet AfroZep. Det er et konsept hvor afrikanske musikalske artefakter villig og helst kreativt blandes med Led Zeppelin sitt musikalske univers. Trioen trivdes med å musisere sammen, og da var ikke veien lang til at det den gang nye bandet fyrte på alle sylindrene. De pakket ned diverse instrumenter og bega seg til ei hytta for en langhelg. Her eksperimenterte de og musiserte og hygget seg. Resultatet var 20 timer med odde takter ikke ulikt mye av det Mars Volta holdt på med, og noen minutter med minimalistisk jamming. Debut CD-en kom i 2013 og het «Shikaakwa».

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (844 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*