Nyhetsfeed

Mørkere og mer episk!

25 november var slippdatoen på norske Fatal Fusion sitt tredje verk «Total Abscence». Bandet debuterte i 2010 med skiva «Land Of The Sun», og tre år etter fulgte «The Ancient Tale». Rimelig jevn utgivelsestakt, og jevnt over så har det haglet med gode anmeldelse av musikken til Oslobandet. Godt og til og med veldig godt er det at kvintetten ikke bruker bare standard rock instrumenter som mange band gjør i dag. Fatal Fusion trår til med klassiske instrumenter som «vintage» synths og Hammond orgel! Oslomusikerne har denne gang kledelig og gledelig nok kommer med ei skive som viser bandet fra en mørkere og mer episk side.

At Fatal Fusion har stor respekt for prog fra 70 tallet er åpenbart, men samtidig så forsøker de å skape noe nytt. Noe nytt i form av sitt eget sound hvor det trekkes veksler på hardrock, blues, metall, jazz, psykedelisk musikk, latin og klassisk musikk. Det medfølgende og selvsagt entusiastiske presseskrivet skriver at musikken til Fatal Fusion er for fans av årgangsband som Deep Purple, Yes, ELP, Genesis, Camel, Pink Floyd og Uriah Heep, men også for fans av «yngre» band som IQ, Marillion,  Spocks Beard and Dream Theater. Å kalle Dream Theater et yngre band er jo en tanke fornøyelig da de jo startet opp i 1985! Marillion startet i 1979!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*