Nyhetsfeed

Treg i avtrekkeren.

Den nye skiva til Half Past Four «Land Of The Blind» klokker inn på bare 26 minutter, og da er det normal sett snakk om en EP. Det er en stund siden skiva kom ut, og det er et typisk eksempel på at en anmelder av og til er litt treg i avtrekkeren. Det skal herved rettes på, slik at orden gjenopprettes. Før årets verk, så har den kanadiske kvintetten gitt ut 2 CD-er. Den første «Rabbit In The Vestibule» kom i 2008 og den andre «Good Things» i 2013. Begge skivene ble vel mottatt. Årets skive består av fem låter som viser hvor variert bandet sin eklektiske prog er.

Tidvis blir musikken til kvintetten Half Past Four sammenliknet med tidlige King Crimson, men bandet er så mye mer enn det. Musikken varier fra låt til låt, og forvent det uventede er passende. En låt kan ha likheter med 70 tallets Yes, mens neste avsondrer tidlige Pink Floyd, mens neste igjen kan ha Kate Bush på 80 tallet vibber. Paper Plane Music Inc. er labelen bak den nye skiva og de oppsummerer verket slik, «Mini-album Land Of The Blind offers 5 intricate, beautifully-crafted and wildly varied tracks, including the playful Mood Elevator and fans of cult 70s Canadian art-rockers Max Webster will be delighted at the bold cover of Toronto Tontos».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (849 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*