Nyhetsfeed

Thermopylae og Salamis.

Det er nå snart fem år siden siste skive «Few Against Many» fra det melodiske power metal bandet Firewind. 20 januar kommer «Immortals» som blir grekernes åttende studioalbum. Nylig slapp bandet videoen «Hands Of Time» som er første låt på årets skiva. På den skiva er det den nye vokalisten i bandet, Henning Basse kjent fra band som Hypnoside, Mayan og Orpheus Blade som synger. Skiva er tilvirket av den svært dyktige produsenten Denis Ward. Ward har for øvrig også komponert låtene sammen med bandet sin leder og gitarist Gus G. Firewind regnes som et gresk band, men musikerne er fra Belgia og Tyskland i tillegg til fra Hellas. Coverkunsten er det på nytt den flinke og talentfulle kunstneren Gustavo Sazes som har stått for.

Lyrikken er passende nok fra Hellas sin historiske fortid, og dreier seg om de legendariske slagene ved Thermopylae og Salamis. De forgikk i år 480 f. Kr, og var viktige hendelser i den andre persiske invasjonen av Hellas. Ifølge Gus G. så består skiva av Firework sine etter hvert berømte kjennetegn, og er «Epic, powerful, glorious and everlasting». Firework ble etablert i Thessaloniki i 1998, men startet for alvor opp når Gus G. begynte å studere ved Berklee College. Der fikk han drahjelp av diverse lokale musikere til demoen Firewind. Den tittelen er for øvrig inspirert av et album av Uli Jon Roth’s band Electric Sun. Demoen ble vel mottatt i musikkverdenen, og labelen Leviathan Records snappet opp Gus G. og co. Derfra var ikke veien lang til debutskiva «Between Heaven And Hell», og siden har aldri Firework sett seg over skulderen. Bandet er inspirert av kjente band som blant annet Black Sabbath, Thin Lizzy, Iron Maiden, Judas Priest, Scorpions, Dream Theater, Gary Moore og Metallica.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1889 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*