Nyhetsfeed

«Vann på mølla».

Fra Odessa i Ukraina kommer det alternative rockebandet Septa. Bandet ble til i 2006 ved duoen Eugene Tymchyk og Alexander Kostuchenko. Så gikk det fire år hvor det ikke skjedde så mye, men da ble duoen en kvartett ved at musikerne Alexey Sulima og Alexander Bezusov kom med. Dermed ble det straks mer fart i sakene, og den musikalske retningen ble staket ut. Musikken til Septa skulle være søkende og eksperimentell spekket med innflytelse fra sjangre som mathcore, postmetall og electronica. Debutskive «The Lover» kom i 2013 og produsenten var dyktige Matt Bayles som tidligere hadde arbeidet med band som Mastadon, Norma Jean og Isis for å nevne noen.

«The Lover» viser Septa fra deres mykere sider, og de progressive influensene er der i fullt monn. Skiva ble vel mottatt, og ukrainerne fikk «vann på mølla» nå. Og de red i munter galopp til innspillingsstudioet. Resultatet var «Destroyer» som lever opp til navnet, og er et betydelig hardere verk enn debuten. Denne gang er innflytelsen fra mathcore og hardcore betydelige. I tillegg så er skiva veldig eksperimentell og med mye elektronisk musikk. I disse dager så er Odessakvartetten klar med skive nummer tre «Sounds Like Murder» som har en meget fantasifull coverkunst av Denis Rekun.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1724 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*