Nyhetsfeed

Fra Rosenes by.

Overskriften indikerer at vi snakker om Molde fra Møre og Romsdal. Det er feil. Det er snakk om en amerikansk by kjent for alle sine rosehager! Portland er i USA kjent som rosenes by. Fra den byen kommer bandet Murderbait som en del etter hvert regner som en leverandør av en musikk som gjør noe med oss på lik linje med hva synet av en vakker rose gjør! Uansett så brukte Murderbait bare fire dager i studio i år, og vips så var årets skive «We Hold Nothing In Our Hands» innspilt. Det er meget kjapt levert, men det indikerer at en overdreven polering av musikken ikke var prioritert. Slikt kan jo utmerket vel være rammebetingelser for noe ekte og genuint. Nå skal det tillegges at det her er snakk om erfarne, dyktige og svært samspilte musikere som virkelig kan sitt håndverk. Det i seg selv var nok også med på den kjappe tilvirkningen.

Bandet leverer en psykedelisk musikk med en rikholdig instrumentering og hint av gotisk musikk og doom metal. Amerikanerne skiller seg ut fra mengden, og bør absolutt sjekkes ut av de som vil ha musikk litt utenfor allfarvei. En rikholdig sonisk palett gjør hører også med i Murdrebait universet, og de som trigges av det må kjenne sin besøkelsestid. Flytende toner av både psykedelia og dronaktig musikk krydret med varmen fra «vintage» keyboards, mørkladen og tidvis vindskjev vokal, silkeaktig bass og dynamisk og kompleks perkusjon er en måte å beskrive musikken til Murderbait på. Jungeltelegrafen forteller at Portland musikerne jobbet intenst med en oppfølger til årets skive.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*