Nyhetsfeed

Ingen bjørnetjeneste!

Zeta Nemesis Records og Parisbandet Adagio jobber tett sammen og har nylig sluppet singelen «Subrahmanya». Til våren vil dette samarbeidet ytterlige våkne til liv for da slippes skiva med det Passende navnet «Life»! At det er på høy tid med ny musikk fra Adagiosekstetten er åpenbart siden det er syv år siden forrige album «Archangels In Black». Det lange oppholdet er ifølge gitaristen Stéphan Forté basert på ønsket om å ikke slippe et ufullstendig album da det vil være en bjørnetjeneste overfor musikken, bandet og ikke minst fansen. «Life» blir Adagio sitt femte verk, og er et introspektiv opplevelse ifølge den godeste Forté. En kontemplativ reise hvor det komplekse området som kalles det underbevisste utforskes. «Frykt, glede, sorg, kjærlighet og ekstase er under lupen. Ganske så tidløse emner det der!

Den nye skiva fører også Adagio tilbake til sine progressive musikalske røtter, samtidig som franskmennene utvider sine musikalske begrensninger. For eksempel så kombinerer låten «Subrahmanya» etnisk østlige vibber med djent påvirkninger og er kledelig mørk og hypnotiserende ifølge Stéphan Forté. Adagio er opptatt av å pensle ut episke lerreter med atmosfærisk musikk som tar lytteren tilbake til eteriske steder de en gang har besøkt, men aldri har klart å finne igjen. Ambisjonene er det åpenbart ikke noe i veien med! «Life» byr også på to nye musikere da vokalisten Kelly «Sundown» Carpenter returnerer til bandet. I tillegg er fiolinisten Mayline kommet med, og det gir jo fort vekk det soniske en «boost».

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1945 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*