Nyhetsfeed

Programmert til å bli musiker!

Rani Chatoorgoon er født i North York i Canada, som selvsagt ikke må forveksles med New York i USA. Foreldrene var innvandrer fra Trinidad & Tobago, men med røttene sine fra India. De røttene kan så absolutt høres igjen frøken Chatoorgoon sin musikk. Rani C. har åpenbart mye på hjerte på den nylig utgitte skiva «Samsara», som klokker inn på godt over timen. Det at hun har en så bredspektret kulturell bakgrunn preger så definitivt hennes musikk. Allerede fire år gammel lærte hun seg på egenhånd å spille «harmonium» som er et slags Vestindisk husorgel. Hun lærte seg også å synge tradisjonelle sanger fra den hinduisk kultur, og sanskrit. Et språk som for øvrig er et av de eldste språkene i den indoariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilie. Vi kan trygt fastslå at oppveksten til Rani Chatoorgoon var preget av kultur og musikk. Hun var derfor tilnærmet programmert til å drive med noe kulturelt.

Valget ble musikk, og det er det mange i dag som er svært fornøyde med. I 2009 kom den første skiva «Illusions Of Loneliss». Den skiva var selvfinansiert, og selvprodusert og kledelig amatørmessig! Likevel så førte verket til at Ruud Jolie som er ledende gitarist i Within Temptation fikk øynene opp for Rani C. Sammen utga de singelen «Weightless Blood» i 2011, og en selvprodusert EP med samme navn kom året etter. Rani Chatoorgoon fyrte nå på alle sylindrene og flyttet til Europa, og tok sangtimer hos vokal coachen Marcela Bovio fra Stream Of Passion. Den musikalkse kompetansen skulle så absolutt høynes, og det er aldri feil i min verden. I 2014 kom singelen «Nightshade» hvor Rani C. samarbeider tett med den nederlandske komponisten og produsenten Joost Van Der Broek kjent fra After Forever og Epica. Årets skive «Samsara» har med en rimelig fyldig liste med kjente og dyktige musikere, og er nok absolutt noe for de som liker smått eksotisk og etnisk prog med enkelte følere mot popsegmentet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (920 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*