Nyhetsfeed

Årets beste album 2016

Nok en gang skal favorittalbumene for året som er gått listes opp. Vi har valgt å lage en egen redaksjonell topp fem liste for norske album, mens vi har en topp ti liste for hver av skribentene. I tillegg er det en topp ti konsertliste å finne under mitt navn 😉 God jul og godt nyttår! 😀

Topp 5 norske album

  1. Ihsahn – Arktis.
  2. Panzerpappa – Pestrottedans
  3. Tusmørke – Ført Bak Lyset
  4. Pymlico – Meeting Point
  5. Virus – Memento Collider

Jon Skjeseth, redaktør

  1. Insomnium – Winter’s Gate
    • Igjen gjør finsk melo death det veldig godt på lista mi, med hele tre album på topp fem. Insomnium er klart et av mine finske favorittband og deres forrige utgivelse toppet lista mi i 2014. Med Winter’s Gate, som består av en lang låt oppdelt i syv deler, klarte de mesterstykket igjen. Knallbra fra start til slutt.
  2. Haken – Affinity
    • Haken har vært et av favorittbandene mine siden de ga ut Aquarius tilbake i 2010. Med årets album tok de musikken sin tilbake til åttitallet, og lagde nok en gang en av de beste prog rock/metal skivene.
  3. Omnium Gatherum – Grey Heavens
    • Jeg tror at en grunn til at denne skiva ikke gjorde det bra når den kom, i slutten av februar, var at promoskiva ble sendt ut alt for tidlig. Den fikk jeg allerede i oktober/november 2015, og både bandet og skiva hadde mistet mye av hypen sin da den endelig kom på markedet. Det er uansett en knallsterk utgivelse fra finnene, der de tar de beste elementene fra de to foregående skivene.
  4. Thy Catafalque – Meta
    • Til forskjell fra fjorårets favoritt, Sgùrr, som var en mer eventyrpreget skive, tok Tamás Katai lytteren denne gangen til det rustikke Ungarn, og på tross av kort tid siden forrige album, leverte han nok en gang et av årets beste avantgardiske svartmetal skiver.
  5. Moonsorrow – Jumalten Aika
    • Nok en knallutgivelse av finnene, som besto av fem låter lange låter, og hadde en følelse av mystikk, skog og folkeeventyr.
  6. Be’lakor – Vessels
    • Australierne er kjent for å levere kvalitet, og årets album var ikke noe unntak.
  7. Dissona – Paleoneumatic
    • Jeg hadde ingen store forventninger til denne skiva, men amerikanerne imponerte meg stort, der de fusjonerte mange forskjellige metalsjangre stilsikkert.
  8. Allegaeon – Proponent of Sentience
    • Gærningene i Allegaeon kom med nok en fusjonsfylt skive, der de kretser rundt symfonisk metal, djent, flamenco, dødsmetal, pluss, pluss, på et teknisk forseggjort album.
  9. The Mercury Tree – Permutations
    • Et vellagd progrock album fra amerikanerne.
  10. Kayo Dot – Plastic House on Base of Sky
    • Toby Driver og resten av gjengen i Kayo Dot lagde et lyttervennlig surrealistisk album med denne skiva, men det er fortsatt Maudlin of the Wells Part the Second som er min favoritt fra amerikanerne.

Beste konserter

Foto: Egil Austrheim

Foto: Egil Austrheim

  1. Jan Garbarek, Oslo Jazzfestival
    • Det var lite som ikke stemte på denne konserten, og jeg har fortsatt perkusjonist Trilok Gurtu friskt i minnet, der alle på scenen leverte en uovertruffen opplevelse. Respekt.
  2. Suffocation, Inferno
    • Til tross for at jeg ikke er noen stor Suffocation fan, og hadde vel knapt hørt noe av bandet før jeg så dem på Inferno, gjorde de den klart beste metalkonserten jeg så i år.
  3. Circus Maximus
    • I forbindelse med albumet de slapp tidligere i år, stilte bandet på en promoscene, hvor alt som sto i sentrum var strøken lyd, og massiv bruk av lys, pyro og konfetti. Det var lite å si på resultatet, og tross i at jeg var skuffa over Havoc, gjorde bandet en knallkonsert på Rockefeller.
  4. Beethovens niende, Ultima Festivalen
    • Dette var avslutningskonserten for Oslo Filharmoniorkesters gjennomgang av Beethovens symfonier. En fin avveksling fra de særere konsertene jeg så under Ultima, og de gjennomførte verket, som er nok min favorittsymfoni av Beethoven, på særdeles tilfredsstillende vis.
  5. Intronaut
    • Dette var min første konsert med bandet, etter å vært fan av de siden Prehistoricism albumet deres kom i 2008. Forhåpentligvis blir det ikke lenge til de kommer tilbake, og da forhåpentlig ikke som forband til et band som ikke spiller verken prog eller metal.
  6. Textures
    • Det var gått hele åtte år siden bandet gjestet Oslo sist, etter Silhouettes skiva deres i 2008, på gamle garage eller so what, eller hva det nå het den gang. Det var veldig tilfredsstillende å høre de live igjen etter så mange år.
  7. Tesseract
    • Dette var tredje gang jeg så bandet, og de gjorde som alltid en minnerik konsert.
  8. Pymlico releasekonsert
    • Til tross for en del småfeil, ble jeg imponert over det bandet leverte på Bellevilles, der de framførte “debuten” sin Meeting Point.
  9. La Monte Young, Ultima
    • Til lyden fra en tone, spilt av fire trompetister i hvert sitt hjørne i èn time, og publikum mediterende midten, var dette drømmende konsert som vekket til live igjen min fascinasjon for minimalisme.
  10. Jaga Jazzist, Oslo Jazzfestival
    • På den helt klart mest fargerike konserten jeg var på i år, gjorde jazzistene en svært god konsert på Sentralen under Oslo Jazzfestival.

Ulf Backstrøm, redaktør

  1. Frequency Drift – Last
    • Sekstetten fortsetter med en atmosfærisk og filmatisk musikk som de hele tiden søker å videreutvikle.  Nytt av året er en nokså uvanlig instrumentering i form av for eksempel e-harps, fioliner, theremin, klarinett og diverse middelalder instrumenter. Skiva er fylt med innovativ musikk som har særpreg og som definitivt skiller seg ut i mengden.
  2. Pervy Perkin – Totem
    • Jeg er svak for dette relativt ferske men kreative bandet fra Madrid må jeg vedgå. «Totem» gir den musikalsk sett eventyrlystne lytteren mye å sette tennene i! Som robotiske lyder, TV show, en følelse av å være midt i et lavbudsjett spaghetti western p.g.a. en dårlig produksjon, litt jazz, drum & bass, funk osv.
  3. Panzerpappa – Pestrottedans
    • Skiva vokser og vokser om en lytter ofte nok til det spekteret av lyder, fraseringer og den meget fyldige soniske paletten. Panzerpappa har levert mye bra musikk før, men «Pestrottedans» er høyst sannsynlig deres ypperste prestasjon til nå!?
  4. Aisles – Hawaii
    • Det meste av musikken på «Hawaii» tiltaler meg, og kan kanskje også tidvis slå pusten ut av den mest bornerte musikkelsker? Skiva er tilgjengelig og iørefallende, men på ingen måte noen lettvekter. En fin stilistisk variasjon styrker helheten, og lekkert musikalsk krydder tilsettes uten tanke på avkastning og populistisk vrøvl.
  5. Winterhorde – Maestro
    • Winterhorde sitt verk «Maestro» er ei skive jeg stadig vender tilbake til. Det er en fascinerende musikk hvor det i bunn ligger symfonisk progmetall, og så krydres det med goth, blast beats og folketoner. Renvokalen dominerer og growl-vokal brukes mest for å skape dynamikk og variasjon.
  6. Thy Catafalque – Meta
    • Bak bandnavnet Thy Catafalque skjuler det seg den svært produktive ungarske musikeren Tamás Kátai. Han leverer en avantgarde sortmetall som varmer denne anmelderen som slett ikke er fan av sortmetall til vanlig. Kreativ fyr som tenker mye ut av boksen.
  7. Acyl – Aftermath
    • Acyl er franske men av algerisk avstamning, og spiller en musikk som er rimelig eksotisk til tider. De bruker blant annet Algerisk mandolin, oud, «ethnic choirs” og øvrige tradisjonelle instrumenter for å meisle ut sin musikk. Deretter så tilsettes det noen gode doser progmetall og ekstremt metall, og så best av alt den funker til tusen!
  8. Big Big Train – Folklore
    • Dette verket har jeg spilt mye, og det er stadig like tiltalende. Big Big Train er inspirert av Genesis uten at det blir plagsomt, og med sine mandoliner og diverse strykere så har de en god fot innen folkproggen. Skiva er kledelig variert, og det skjer stadig noe nytt, spennende og lekkert.
  9. Dream Theater – The Astonishing
    • Veteranbandet Dream Theater har atter en gang levert varene i form av det teatralske konseptalbumet «The Asonishing». Ei skive som er amerikanernes mest ambisiøse til nå med spilletid på 130 minutter og med 34 låter, samt fullt orkester og kor. I mine ører er fokuset på kortere låter og melodi viktig for at disse skivene er blitt så bra.
  10. Throes Of Dawn – Voices Shall Remain
    • «Voices Shall Remain» er ei skive fylt med frodige og interessante og kreative progressive lydlandskaper. Skiva viser et band som ytterlige har raffinerer soundet sitt. Med sine 67 minutter er det ei velvoksen skive! Ei skive som er eterisk og progressive og med lange herlige gitarpartier, flerlags synther og en krystallklar produksjon.

Knut Olav Halseth, skribent

  1. Moddi – Unsongs
    • Et av de sterkeste albumene jeg har hørt på mange år. Moddi har spilt inn sanger som er forbudt av makthavere verden over, og han gjør det med en slik inderlighet og smerte at jeg får følelsen av at det er han sjøl som har tatt imot all undertrykkelsen de som har laget sangene har tatt imot.
  2. Lucky Lips – Coming Home
    • Elsker alle låtene på dette albumet og vi er heldige at vi har et band som Lucky Lips i Norge. Musikk med ekthet, sjel, harmoni og rytme i skjæringspunktet country, bluegrass og rockabilly. Malin Pettersen er et funn som vokalist, dette er musikk som jeg har fått på hjernen, fengende som fy.
  3. Sturgill Simpson – A Sailors Guide to Earth
    • Sturgill Simpson revolusjonerer countryen med dette grensesprengende albumet der han er innom nesten det som er av sjangre. Jeg sitter fjetra tilbake over det denne mannen leverer på denne skiva, det er så gjennomført bra! Leverte også en formidabel konsert på Rockefeller 30. juni.
  4. Evergrey – The Storm Within
    • Årets beste rockealbum! Det er så tett, det er så heftig og det er slik en energi i alle låtene svenskene i Evergrey leverer på denne skiva. Ren nytelse!
  5. K.M. Myrland – Komaland
    • Visekunstneren fra Harstad leverer et av sine aller beste album i en alder av 68. Myrland er undervurdert, men vi har knapt nok en bedre låtskriver i Norge i dag. Dette er et album full av brodd, og tittellåta, om ulykka i Houston som gjorde han ufør er noe av det sterkeste som er levert på norsk i år. Gull fra en artist og låtskriver som ikke har fått den anerkjennelsen han fortjener.
  6. David Bowie – Blackstar
    • Det er få forunt å lage stor kunst ut av sin egen død, men jammen klarte David Bowie det. Ga ut dette knallsterke albumet med fullt av hentydninger om hva som venta bare to dager før han forlot oss. Videoen til «Lazarus» er en av de videoene som har gjort størst inntrykk på meg i år. Det er kunst som er vakker midt opp i all sin tristhet.
  7. Dwight Yoakam – Swimmin’ Pools, Movie Stars….
    • Bakersfieldsoundens fremste musiker gir ut et album med bluegrassversjoner av låter han tidligere har utgitt. Og det er en genistrek å feire 60 på jorda og 30 år som plateartist på. Ikke har han valgt så mange av sine mest kjente låter heller, men dette svinger som bare rakkern og er ei herlig perle av ei skive.
  8. Mary Chapin Carpenter – What We Are Made Of
    • Mary Chapin Carpenter er en artist og låtskriver som har historier å fortelle, og de historiene pakker hun inn i lavmælt, vakker musikk. Hun hadde sin kommersielle storhetstid på 90-tallet, men det hun gir meg på dette albumet går utenpå mye av det hun har levert før. Ei skive til å nyte og til å kule helt ned til.
  9. Mudcrutch – 2
    • Mudcrutch var forløperen til The Heartbreakers som Tom Petty, Mike Campbell og Belmont Trinch har vekt til live ved å invitere de to andre originalmedlemmene Randal Marsh og Tom Leadon og disse veteranene leverer et herlig album som virkelig er til å bli i godt humør av. Fengende og vakkert, og midt oppi all denne vitaliteten et av årets vakreste sanger og videoer, «I Forgive It All».
  10. Viola Beach – Viola Beach
    • I Norge bare kjent som bandet som forulykka i ei grusom ulykke i Sverige i februar. Men som var et svært talentfullt band med en egen, unik sound. Bl. a. med en trommis i Jack Dakin som imponerer voldsomt med sitt driv. Heldigvis rakk Warringtongjengen å spille inn nok låter til et album som fortjent nok gikk til topps på listene i UK. Ikke pga. deres skjebne, men fordi de leverte unik og spennende musikk. Ungdommelige og uferdige, men med bøttevis av talent som ikke fikk slå ut i full blomst.

Magnus H. Blystad, skribent

  1. Against Me – Shape Shift With Me
  2. NOFX – First Ditch Effort
  3. Skeletonwitch – The Apothic Gloom
  4. Childish Gambino – Awaken, my love!
  5. Moonsorrow – Jumalten Aika
  6. Amon Amarth – Jomsviking
  7. Oslo Ess – Konge Uten Ei Krone
  8. Rotting Christ – Rituals
  9. David Bowie – Blackstar
  10. Tusmørke – Ført Bak Lyset

Bjarte Rossehaug, skribent

  • Haken – Affinity
  • Maschine – Naturalis
  • Katatonia – The Fall of Hearts
  • Vektor – Terminal Redux
  • Spiritual Beggars – Sunrise to Sundown
  • Gruesome – Dimensions of Horror
  • Megadeth – Dystopia
  • Fates Warning – Theories of Flight
  • DGM – The Passage
  • Watchtower – Concepts of Math: Book one

Nikolai Hannevold Koritzinsky, skribent

  1. Erra – Drift
  2. Whispered – Metsutan: Songs of the Void
  3. Fallujah – Dreamless
  4. Animals As Leaders – Madness of Many
  5. Voices From the Fuselage – Odyssey: Destroyer of Worlds
  6. Polaris – The Guilt and the Grief
  7. Genus Ordinis Dei – EP
  8. Soilwork – Death Resonance
  9. Haken – Affinity
  10. Forever Still – Tied Down

Trond Gjellum, skribent

  • Anna Meredith – Varmints
  • Bent Knee – Say So
  • Knifeworld – Bottled Out Of Eden
  • David Bowie – Blackstar
  • John Carpenter – Lost Themes
  • Brian Eno – The Ship
  • King Crimson – Radical Action to Unseat the Hold of Monkey Mind
  • Susanna – Triangle
  • Sanguine Hum – What We Ask Is Where We Begin, The Songs For Days Sessions
  • Vangelis – Rosetta

Ola Mile Bruland, skribent

  1. Panzerpappa – Pestrottedans
  2. Overloading – Anekdota
  3. Deer Hoof – The Magic
  4. Ulver – ATGCLVLSSCAP
  5. Promenade – Noi al dir di noi
  6. Ildfjell – Den som sitter under fjellet og spiser sten
  7. Tusmørke – Ført bak lyset
  8. Factor Burzaco – 3.76
  9. Antropocene – II Rumore Bianco
  10. Dungen – Häxan
Om Jon Skjeseth (420 Artikler)
Proghue fra Oslo som spesialiserer seg på progressiv metal, og vil holde leserne mine oppdatert på hvilke album det er verdt å sjekke ut, og hva man kan glede seg til. Hører også på en del fusjonsjazz og andre sjangre jeg finner interessante.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*