Nyhetsfeed

íslensk framsækin sýrurokkhljómsvei.

I forhold til innbyggertall så produserer Island forbausende mye bra musikk. Den siste oppdagelsen jeg har gjort er bandet Lucy In Blue. De spiller íslensk framsækin sýrurokkhljómsvei, og fritt oversatt blir det syrete psykedelisk progrock eller noe i den duren. Islendinger har alltid fornøyelig navn og jeg flesker til med navnene på de fire musikerne i Lucy In Blue, Steinþór Bjarni Gíslason på gitarer og vokal, Arnaldur Ingi Jónsson på keyboards og vokal, Kolbeinn Þórsson på trommer og Matthías Hlífar Mogensen på bass. Fornøyelige navn gir i seg selv aldri spennende musikk, men faktisk er Lucy In Blue et svært interessant band som i mine ører spiller spennende musikk. Kvartetten er fra Reykjavik, og slapp 4 desember sin selvtitulerte debut. 

En debut med seks låter, hvorav to klokker inn på over 10 minutter. «Senses» er en av de lange låtene og kanskje den beste på albumet? Også den over 12 minutter lange fine låten «Pickers`s Groove» kan være vel verdt å ta en lytt til for de som liker psykedelisk drenert musikk. En aktuell beskrivelse av Lucy In Blue er, «om jeg ikke visste bedre så ville jeg ikke bli overrasket om Lucy In Blue var et sideprosjekt til noen av Pink Floyd, King Crimson eller Camel sine musikere!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1617 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*