Nyhetsfeed

Nytt kulturelt tilskudd fra Hellas.

Fra den vestlige sivilisasjons vugge har det blant annet kommet mange filosofer og matematikere, og spor av den antikke greske kultur finnes overalt i den europeiske kulturen. Et rimelig etablert kulturelt tilskudd fra Hellas i nåtid er bandet Gravitysays_i. Det er en stund siden de slapp skiva «Quantum Unknown» så det er knapt noen nyhet. Den nye er at skiva kommer på farget vinyl, og det er en nyhet! Den greske sekstetten har fått til dels strålende kritikker for årets skive «Quantum Unknown». Grekerne er da også et svært eksperimentelt band som blander mange stilarter, og faktisk ofte får det til å funke.  Skiva har bare seks låter, og beste låt er «An Ivory Heart», men egentlig så er alle låtene tålig spennende. Garvitysays_i har brukt fem år på å fullføre årets skive, og forrige het «The Figures Of Enormous Grey And The Patterns Of Fraud». Den skiva kom følgelig i 2011 og var nummer to i porteføljen for bandet som startet opp i 2003.

På sine tretten leveår har de etablert seg som et nokså mystikk band! Prog og postrock står skulder ved skulder og gjerne noe drypp av new wave eller hva nå sekstetten måtte ha lyst til. Å kjede seg i selskap med Gravitysays_i er ikke lett fordi det skjer så mye spennende for oss som liker musikk som er søkende og original. Det soniske er rikholdig og der finnes blant annet persisk santur fra Manos Paterakis. I tillegg er det trompet og rikelig med elektroniske stunt pluss mange andre tradisjonelle rockeinstrumenter. Faren for at det det blir en kakofoni av lyder og støyende er i en slik kontekst er klart til stede, men det skjer ikke! De enkelte instrumentene er mindre viktige, og det er helheten som er i fokus. Det tekniske og intrikate flørtes det lite med, og det fokuseres på atmosfære og en lekker musikalsk tekstur.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1937 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*