Nyhetsfeed

Sært band!

Jeg har opp gjennom årene hørt rimelig mye musikk, og det er mye som blir lovlig likt, og det er lite som skiller seg ut i mengden. I mitt tilfelle fører det av og til at behovet for sær musikk til tider blir overveldende og påtrengende. Da er det fint med band som Pryapisme fra Frankrige. De er sære, og spiller en spennende fusjonsmetall. Bandet sin nye skive kommer i neste måned og heter «Diabolicus Felinae Pandemonium». Pryapisme er fra byen Clermont-Ferrand, og den byen er kjent for sine omliggende vulkaner. Vulkaner funker slik at høye konsentrasjonen av eruptive materialer fører til utbrudd. Det passer jo bra med den ofte spektakulære og brennhete musikken Pryapisme byr på!

Franskmennene er en kvintett og har sine aner som band tilbake til år 2000, og bandet definerer musikken sin som «experimental rock/metal, computer music, fusion, avantgarde metal, electronic». Det gikk faktisk så mye som 10 år før bandet sin første CD kom, og selvsagt hadde det verket et fantasifullt navn «Rococo Holocaust». Tre år etterpå kom «Hyperblast Super Collider», og følgelig er årets skive den tredje fra franskmennene. I en salig blanding av humor og sannhet så omtaler musikerne seg slik, «Pryapisme is a band who doesn’t know how to write biography since 2000. After studying ninja, a re-conversion in the cons-expertise of technical equipment for a massive group of automotive, Pryapisme offers an avantgardist rereading of the works of Tolstoy, but with real pieces of pizza inside».

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*