Nyhetsfeed

Jungeltelegrafen sier….

Martin Lopez og Kim Platbarzdis er ikke typiske svenske navn, men i 2004 etablerte de to musikerne det den gang mulitinasjonale progmetallbandet Soen. Av diverse årsaker så ble prosjekt Soen lagt på is til 2010 da vokalisten Joel Ekelöf, og bassisten Steve DiGiorgio kom med. Martin Lopez er for øvrig tidligere trommeslager i det kjente, kjære og flotte bandet Opeth. Lopez har forresten definert Soen sin musikk til å være «melodic, heavy, intricate and different». I 2011 kom skiva «Cognitive» og i 2014 kom verket «Tellurian», og mottakelsen av de to albumene gjorde at Soen for alvor ble et etablert band.

Deretter fulgte de tilnærmet obligatoriske mannskapsskiftene, og i februar kommer bandet med ei ny skive «Lykia». Skiva kommer via labelen UDR og nå er Soen en kvintett, og med kun svenske musikere. Aller viktigst for lydbildet er det nok at den dyktige musikeren Lars Åhlund nå er kommet med. Åhlund spiller på keyboards og gitarer, og det er all mulig grunn til å forvente at «Lykia» vil være et rimelig forskjellig album fra de to første skivene. Jeg innrømmer villig vekk at jeg ser frem til å lytte til «Lykia», og er ganske så spent og har store forventninger. Forventningene går på at jungeltelegrafen forteller om at det er ei meget bra skive som kommer i februar!

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1020 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*