Nyhetsfeed

Et år i Himmalaya og Amazonas.  

Å kalle et band Zu gjør det rimelig lett for selv den meste tunglærte å huske bandnavnet. Zu leder jo også tankene hen på Kina, men bandet Zu er en trio fra Roma i Italia. Trioen ble til i 1997, og har faktisk levert så mye som femten album via diverse plateselskap. I mars slipper Zu ny skive i form av «Jhater», og denne gang samarbeider de tett med labelen House Of Mythology. John Zorn beskriver musikken til Zu som «A powerful and expressive music that totally blows away what most bands do these days». John Zorn styrer med de fleste sjangre, men beskriver seg som er avant garde musiker som følgelig liker å eksperimentere. Det er derfor rimelig å anta at Zu er eksperimentell!? Det er de og knaggene noiserock, avantgarde jazz og math metal beskriver noe av Zu sitt musikalske univers.

Zu sitt univers består av blant annet mange konserter, og så langt er antallet passert 2000, og det over så å si hele verden. 10 % av konsertene var faktisk ment som en ren oppfølging av skiva «Carboniferous». Den skiva hadde gjesteopptredener av storheter som Melvins og Mike Patton. I tillegg så ble nevnte oppfølging så heftig og intens at italieneren måtte legge prosjektet Zu legges på is for en periode da de var utslitt. Luca T. Mai tok med seg sin kjære saksofon og dannet duoen Mombu, og oppfant en ny sjanger han kalte «Afro-grind». Jacopo sluttet i bandet, og mønstret på hos Bloodu Beetroots. Bassisten Massimo Pupillo tok et års avbrekk fra all musikk og levde et år i Himmalaya og Amazonjunglen! En dag så snakket Luca og Massimo på Skype, og fant ut at de ville fyre opp bandet Zu igjen. Etter hvert så ble også trommeslageren Tomas Järmyr fra Trondheim med i Zu.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1033 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*