Nyhetsfeed

«Weird» musikk.

Öz Ürügülü er et sveitsisk band av det mer spesielle slaget, og musikken deres er ikke akkurat av den radiovennlige typen. Strengt tatt så er musikken mer vennlig mot oss som liker at musikken er «weird» og annerledes og hvor det uventede stadig vekk popper frem. Den sveitsiske sekstetten liker sære band som Dr. Zoltan Øbelisk, Preef og Margrit Garlic og det sier jo sitt! I april i fjor slapp de skiva «Fahion And Welfare», og det ga mersmak for nå er sveitserne i full gang med ny skive. Fjorårets skive ble sluppet via labelen Unit Records.

Antakeligvis vil den nye skiva by på mer strukturert galskap men også på mange uventede krumspring og en kompromissløs musikk som også er drenert i masse selvironi. En rimelig kvalifisert antakelse er det at diverse sjangere eltes i hop, og så tryller gutta fra alpelandet frem musikk som gir de mest eventyrlystne musikkelskere masse spennende å lytte til. Jazz, orientalsk musikk, prog, filmmusikk og sikkert minst en sjanger til blir blandet og eksperimentert med. Det hviler som oftest en zappaaktig ånd over musikken til Öz Ürügülü, og en gi faen holdning kombinert med stor musikkompetanse kommer ofte frem. En uventet, original, teknisk strøken, ironisk og ikke minst morsom miks av sjangere venter nok på den nye skiva. Jeg gleder meg til å lytte til det verket.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*