Nyhetsfeed

En hedersmann og veteran slipper skive.

Jeg ble via Trond Gjellum gjort oppmerksom på at Sven Eriksen for et par dager siden slapp skiva «Talpidae Silvarum». Jeg siterer derfor Gjellum ordrett om skiva, «Jeg har kjent Sven Eriksen i mange år, og jeg har hørt noen småsnutter av hans musikalske fremstøt, og felles for dem alle var et eget uttrykk med en solid melodisk og harmonisk basis samt fine stemninger. Derfor var det med stor spenning jeg lastet ned denne skiva, og jeg må si at 2017 starter bra, for makan til et oppkomme av gode melodier, snasne arrangementer og fantastiske stemningsskaping er det lenge siden jeg har hørt. Han sier selv han er inspirert av The Beatles, Genesis, Gentle Giant, Jan Hammer, Robert John Godfrey, Brian Wilson og Philip Glass – uten at det nødvendigvis høres. Jeg hører noe av det, men mest av alt hører jeg Sven.  :)»

Sven Eriksen var i mange år redaktør i det nå nedlagte magasinet Tarkus Magazine. I sin tid het det seg, Tarkus Magazine is presently the only Norwegian language magazine dedicated to progressive rock. We cover a wide spectre of progressive music – from RIO to Neo, from the 60s to the 90s. «Talpidae Silvarum» er etter hva jeg har forstått en amalgan av prog og «electronic  fantasy music» som er inspirert av William Horwood sin bøker «Duncton Wood» og «Duncton Quest». Skiva er i sin helhet komponert og spilt av Sven Eriksen selv. Noen av låtene ble faktisk skrevet helt tilbake til 1982, men konseptet ble innspilt i Eriksen sitt hjemmestudio mellom 2014 og 2016. Eriksen har spilt musikk helt siden 60 tallet, og har hatt sine faser hvor han har hatt fokus på først pop, så psykedelisk musikk og deretter prog.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (921 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*