Nyhetsfeed

Organisert kaos!

For et år siden slapp Krallice fra New York en Ep de kalte «Hyperion», og like før nyttårsrakettene smalt så kom det en ny CD «Prelapsarian». Den nye skiva kommer via labelen Profound Lore Records og er nok bandet sitt mest komplekse verk til nå. Verket er rimelig dynamisk og med enda mer svimlende tekniske vendinger, atmosfæriske innslag, ondskapsfulle stemninger, galskap samt mye mer. Skiva har bare fire låter, så det er ikke et band som går for korte låter det her. Raus spilletid trengs i Kralliceuniverset da bandet har mye på hjertet og mye å komme med og mye å by på.

Låten «Transformation Chronicles» er for eksempel en amalgan av stilistiske vendinger og er skikkelig intens og levende på en seng av atonale jazzflørter, kreativ melodiføring og mye annet lekkert.  På «Hate Power» er Krallice ekstremt brutale og leverer et kruttsterkt fyrverkeri av en rå metall. «Conflagration» er en svært avansert låt som nok krever sin lytter, og bør høres mange ganger for å få nøstet opp og få med seg all dens fasetter. Låten byr på et koldtbord av stilarter og amerikanerne utforsker drone, punk, jazz, prog, sortmetall, doom, dødsmetall osv. Alt integreres med presisjon og stilsikkerhet slik at ikke noe blir for dominerende. Siste låten «Lotus Throne» er en eksperimentell balansegang mellom melodi og innovativ galskap og er et eksempel på hvor Krallice befinner seg akkurat nå. Avantgarde sortmetall som ofte er ekstrem men som oftest er spennende, organisert kaotisk og triggende.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1532 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*