Nyhetsfeed

Dronningen i underverdenen!

Fra Europa sin mest høytliggende hovedstad kommer bandet Persefone. Den geografiinteresserte vil da skjønne at vi er i fjellandet Andorra, og i byen Andorre La Vella som ligger på 1029 meter over havet i Pyreneene. Persefone har holdt på siden 2001, og i februar slipper de skiva «Aathma» via Vicisolum Records fra Stockholm. Den skiva er den femte til bandet fra Andorra som for øvrig er en septett, hvorav tre spiller gitarer! Presseskrivet forteller at, «Persefone is innovative music for the open-minded listener». Stilistisk er det en progressivt dødsmetall bandet byr på, og forrige skive «Spiritual Migration» fra 2013 ble raskt ei favorittskive hos media og fansen. «Spiritual Migration» hadde 1,2 millioner klikk på YouTube!

Persefone, Περσεφόνη er fra gresk mytologi, og blir også kalt Kore som betyr jente eller jomfru. Kore er datter av Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og er selve dronningen i underverdenen. Oldtidsforfatteren Homer beskrev henne som den veldige, skrekkinngytende og ærverdige dronningen av underverdenen. Hun medvirker sterkt til at menneskenes forbannelser settes ut i virkning på de dødes skjeler. Persefone ble røvet og bortført av gudekongen i underverden, Hades. Myten om dette representerer hennes viktige betydning og funksjon som en personifisering av vegetasjonen.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (922 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*