Nyhetsfeed

Kaira, dame med utstråling.

Гомель med kyrilliske bokstaver blir til på norsk Homjel. Det er en by på vel en halv million innbyggere i Hviterussland og herfra kommer bandet Kaira. Kvintetten spiller en aggressiv groove pagan metal, og er i mine øyne litt populistiske. Årsaken er at vokalisten og frontkvinnen Kaira stiller på scenen i bikini. Pent å se på er det så absolutt, men det er åpenbart gjort med vilje for å tekkes et mannlig publikum. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at dama har utstråling og karisma og bidrar sterkt til den atmosfæren hviterusserne ønsker å oppnå. I løpet av kort tid kommer det en omfattende dokumentar av bandet Kaira sine mange musikalske evenementer i 2016, og med et fokus på det visuelle. Mye av musikken er fra fjorårets vellykkede skive «Roots Of Veles».

Kaira er i dag inspirert av band som Dimmu Borgir, Lamb Of God, Rammstein og Slipknot. Mellom 2006 og 2009 spilte midlertid Kaira symfonisk powermetal, og brukte såkalte «session» musikere. Det resulterte i 4 album som kom ut på den ledende russiske metall labelen Irond LTD. I 2010 ble Kaira en kvintett da Vitaly Oleynik på bass og Anna Zakharova på keyboards og trommeslageren Dzmitry Halahanau kom med. Bandet skiftet da også musikalsk retning til folkmetal/pagan metal og gikk over til engelsk vokal og å bare gi ut skiver utenfor Hviterussland! Imidlertid så er Kaira et band som ofte spiller på små og store klubber i Ukraina, Hviterussland og Russland. I tillegg så er det omfattende konsertvirksomhet ellers i Europa.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*