Nyhetsfeed

En Trailblazer Records protesjé.

Et bandnavn som Need skal det godt gjøres å ikke huske! Det blir kanskje straks mer avansert når det skal huskes at bandet er fra Athen, og har delt scene med storheter som Iron Maiden, Mastodon og Slipknot? For noen få dager siden slapp kvintetten sitt nyeste verk «Hegaiamas A Song For Freedom». Coverkunsten er ved Nick «Eyejacker» Panagiotopoulos, og det kunstverket er alt annet enn triggende for meg. Direkte kjedelig egentlig! Betydelig mer spennende er det at grekerne skal på konsertturne i Nord-Amerika i mai 2017 sammen med det dyktige svenske bandet Evergrey. Hvem som er hovedattraksjon av de bandene er det jo ingen tvil om, men når det gjelder sjanger så stiller bandene likt da begge operer innen progmetall.

«Hegaiamas A Song For Freedom» er grekernes fjerde skive, og de har holdt på siden 2004. Skiva slippes i samarbeid med Trailblazer Records. Det er et Athenbasert uavhengig plateselskap som ble til i 2007 ved John Tsiakopoulos. Lablen sitt fokus er rock og metall, men fornuftig nok så gis det også åpning for annen type musikk om det føles riktig. Det er i hovedsak greske band Trailblazer Records server, men ikke nødvendigvis. Band som uttrykker seg med et mer ekstremt sound er noe John Tsiakopoulos og co. har et godt øye til. Need har et godt øye til og er inspirert av Metallica, Pantera, Fates Warning, Tool, Psychotic Waltz, Deftones, Nevermore, Dream Theater, Porcupine Tree, Savatage, Alice In Chains, Queensryche, Anthrax, Jon Oliva’s Pain, Symphony X, og Candlemass.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*