Nyhetsfeed

Intensitet og nerve.

Det var gitaristen Dario Bortot og bassisten Fabrizio Zilio som i sin tid fyrte av prosjektet Althena i millionbyen Milano. Et prosjekt som var ment for å dyrke og utforske progmetall og uten noen form for begrensninger, og følgelig med stor vilje til å eksperimentere. Med tiden så vokste duoen til en kvintett, og det ble produsert diverse demoer. I tillegg så ble musikkompetansen økt gjennom mange konserter. I 2014 kom EP-en «Eleven», og det var en samling låter som både lokalt og internasjonalt fikk øyebrynene til å sprette inn i hårfestene både her og der! Veien videre var dermed staket ut, og som alle ambisiøse band så ønsket Althena å få ut en debut CD. Den kom for få dager siden, og er ganske så varierte og utforsker, progmetall, rock, ambient musikk, hardrock og AOR samt mye mer!

«Memories Has No Name» er et verk som er passe komplekst, og som tidvis er kledelig mørkt og som oftest er det melodiske vektlagt. Alessio Accardo sørger for at det vokale er spekket med følelser og dynamikk. Første ut er den fine men korte instrumentallåten «Regresjon From Regrets». På «Paralyzed» befinner lytteren seg fort i en kryssild av riff på en rimelig grandios atmosfære og en svevende vokal. Balladen «Last Overwhelming Velvet Emotion (L.O.V.E.)» er derimot en velsmidd rolig låt spekket med nydelige gitarsoloer og vokal fra øverste hylle.

Noe av styrken til italienerne er at de evner å engasjere lytterne med et velbalansert koldtbord av tematikk og et mangfold uten å miste fotfeste å bli ufokusert. Skiva har og nok tyngde, trøkk, intensitet og nerve til at lytteren blir holdt i ånde. Althea er avledet av det gammelengelske ordet Alþea som er et kvinnenavn. Dette er igjen avledet av det greske navnet Althaea som kanskje stammer fra det greske ordet ἀλθος althos som betyr helbredelse. Hvorvidt bandet Althea med sin musikk kan helbrede er vel høyst tvilsomt, men musikken deres vil nok kunne glede rimelig mange musikkelskere? Jeg er i alle fall svært imponert av musikken til Alteha, og håper virkelig at flere rytmisk musikkelskere tar seg tid til å lytte på hva Milanobandet har å by på!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (976 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*