Nyhetsfeed

Blodig blemme.

Jeg må vedgå at første gang jeg hørte om bandet Gory Blister, så leste jeg ikke så nøye etter. Det medførte at jeg trodde at det var musikeren Gary Blister. Så feil kan en ta om en slurver litt når en leser. Uansett så er Gory Blister fra Milano, og utbasunerer stolt på Facebook at de har spilt dødsmetall siden 1991. Så langt har det resultert i fem studioalbum, og det siste «The Fifth Furt» kom i 2014, og ble nærmest overstrømmende godt mottatt. Nå meldes det at den italienske kvartetten har begynt på ei ny skive, og den kommer i ut i god tid før julenissene atter inntar de tusen hjem i 2017. Noe navn på det nye verket er ikke klart enda, men soundet vil være dypt forankret i bandet sine største inspirasjonskilder, Death, Carcass, Kreator og Cannibal Corpse.

Som alltid er presseskrivet entusiastisk og melder om et band som er i utvikling. Det meldes også om at Gory Blister har fokus på melodier og stemninger på en seng av moderne metall, men uten å gå på akkord med bandet sin egenartede stil og personlighet. Store ord altså, og så får vi høre om det er mer enn store ord om noen måneder. Faktum er det så absolutt at bassisten Fabiano Andreacchio har sluttet i Gory Blister og konsentrert seg om sitt soloprosjekt Atomic Factory. 20 januar ble liveskiva «See Your Live» sluppet, og også i 2017 vil Gory Blister være et konsertaktivt band. Rent lyrisk så har italienerne vært kjent for å skrive om tematikk som strekker seg fra psykologi til moderne litteratur og til «outer space». Gory Blister blir oversatt til norsk for øvrig blodig blemme!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (849 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*