Nyhetsfeed

Varierte atmosfærer.

Roma har en utrolig fascinerende, lang og ærerik historie. Det Romabaserte bandet From The Dust Returned har til gode på sine to leveår å innta noen hedersplass i den historien naturlig nok. Likevel så er et eventuelt første skritt å så måte EP-en «Homecoming» som kommer en eller annen gang i løpet av første kvartal i 2017. From The Dust Returned er en kvintett og byr på en musikk som innehar elementer av heavy metal, hardrock, prog og psykedelisk musikk som har en mørk grunntone. Dynamikk skapes med to vidt forskjellige vokalstiler og akustiske gitarer som kontrasters av forvrengte gitarlinjer, og en rimelig varierende atmosfærisk kontekst.

Lyrisk sett har en så mørk musikk naturlig nok ikke mange lystelige emner, og menyen er schizofreni, clinophobia, depresjon, egoisme, frykt og kjærlighet. Clinophobia er den irrasjonelle frykten for å legge seg, og redselen for mareritt og sengefukting, og som regel fører dette til insomnia. Lystelelige saker altså! Selve bandnavnet er hentet fra den bejublede boken «From The Dust Returned» av fantasy forfatteren Ray Bradbury som kom i 2001. Albumtittelen «Homecoming» referer til møte mellom musikerne i From The Dust Returned. Til den gang de møttes og fant tonen selv om de kom  fra ganske så forskjellige musikalske bakgrunner.

Lenker:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (819 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*