Nyhetsfeed

En magisk drøm!?

«Ten Years Like In A Magic Dream» er ei velvoksen skive på hele 76.57 minutter. Verket tilhører det italienske bandet Pandora, og er deres fjerde skive og slippes via labelen AMS Records. Skiva er en feiring av at Pandora har eksistert i ti år, og åpenbart har dette vært som en magisk drøm! 40 minuttet av «Ten Years Like In A Magic Dream» er viet coverlåter, men i Pandora sin tapning! «Second Home By The Sea» (Genesis), «Man Of A Thousand Faces» (Marillion),
«Ritual – Part II» (Yes) og «Lucky Man» (EL&P).

Pandora eller Πανδώρα om en vil, og er tradisjonelt avledet fra πᾶν alt og δῶρον gave, dermed «giver av alt», «allbegavet» er en skikkelse i gresk mytologi, og hun var den første kvinne på jorden. Bandet Pandora er om ikke «allebegavet» så definitivt begavet rent musikalsk både innen formal- og realkompetanse. Claudio Colombo, Beppe Colombo og Corrado Grappeggia bestemte seg for å starte et musikkprosjekt i 2005. Trioen var og er heftig influert av prog fra 70 tallet. Band som Dream Theater, New Trolls, Yes, Genesis og Premiata Forneria Marconi stod og står høyt i kurs.

Pandora formelig føk ut av startblokkene, og startet henrykt med å komponere. I 2008 kom resultatet i form av den vellykkede debuten «Dramma Di Un Poeta Ubriaco». Ei skive med fokus på musikk som er harmonisk og med et smått originalt sound med mange lekre detaljer i arrangementene, og ikke minst en prog tilpasset det nye årtusen. Det fokuset er videreført på de øvrige skivene, og ikke minst på «Ten Years Like In A Magic Dream».

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (847 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*