Nyhetsfeed

Tektoniske plater som kolliderer.

En dobbel EP er et nytt bekjentskap, men det er faktisk hva det nederlandske bandet Nem-Q slapp 21 januar. Skivene heter «Fault Lines» og undertitlene på de to EP-ene er «Subduction Zone» og «Terranes». Skivene slippes via RVPrecords  og selve «release konserten» vil foregå i OJC Comeet. Årets skiver er nederlendernes tredje utgivelse, og den er selvsagt ment til å følge opp den suksessfulle konsept skiva «301.82» fra 2012. Siden siste skive er det kommet ny bassist i bandet, og det medfører nødvendigvis en liten dreining i soundet «Fault Lines» kan by på. Lyrikken derimot er nokså forskjellig i forhold til før da den er mer personlig og utleverende.

Ordene «Fault Line» er det samme som fracture og på norsk blir det brudd! Undertitlene henviser til sammenstøt mellom to tektoniske plater og følgelig jordskjelv, og nye fjellformasjoner etter et ras. Dramatiske saker altså. Produksjonen av skiva har bandet selv stått, mens dyktige Dennis Geraads har tatt seg av mastering og miksing. Den nye skiva er for øvrig bandet sitt tredje verk.Nem-Q ble til i 2004 da gitaristen Mark Reijven fra Arrytmia ville forsøke noe nytt. Han fant tonen med vokalist og gitarist Paul Sieben fra Mexican Seafood, og dermed var Nem-Q et faktum.

Fra begynnelsen var musikken til nederlenderne rimelig enkel og røff og inspirert av tidlige Pain Of Salvation, Tool og Dream Theater. Når så keyboardsspilleren Dennes Renders fra Gentle Nova kommer med ble musikken mer progressiv og subtil. Bandnavnet Nem-Q er avledet fra det latinske ordet namque som betyr virkelig. Hvorvidt Nem-Q blir et virkelig avholdt band utover eget hjemland gjenstår å se?!

Lenke:
Facebook
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (922 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*