Nyhetsfeed

Eklektiske holdninger.

Det italienske bandet Kynesis er den alltid like aktive labelen Argonauta Records sin siste signering. Kynesis er et band fra Torino som har holdt på i vel ti år siden de ble etablert. En etablering som oppstod på grunn av musikernes felles ønske om a søke vidt og bredt for å etablere et innovativt sound. Av den grunn så ble det til å hente ideer og inspirasjon fra band som Cult Of Luna, Pink Floyd, My Dying Bride, Deftones, Mogwai og Isis. Ideer som ble omsatt og tilpasset Kynesis sin eklektiske holdning til musikk.

For tre år siden slapp Torinokvartetten en live skive, og det å gi ut musikk ga åpenbart mersmak. Det ble derfor en entusiasme innad i bandet for å tilvirke deres debut CD. Etter mye strev og viderverdigheter ble så skiva «Kali Yuga» omhyggelig og nennsomt kreert. At bandet tok seg god tid og leverte varene førte til at mange av kritikerne tok seg inn på lagrene sine og fant frem alle godordene.

For å følge opp suksessen ble det en omfattende konsertvirksomhet sammen men band som Forgotten Tomb, The Great Old Ones og  Mortuary Drape. I løpet av våren slipper postmetallbamdet skiva «Pandora», som er ei skive som lyrisk sett omhandler den velkjente myten om Pandora, men handlingen er lagt til nåtid. Alessio Sogno via Alarm Studio har stått for innspilling og miksing, mens Magnus Lindberg fra det svenske bandet Cult Of Luna har mastret skiva.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking, men jeg er på ingen måte ensporet og i likhet med intensjonen bak prog er sjangerbegrepet totalt uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*