Nyhetsfeed

Ekte prog dedikasjon.

Bandet Meta består av Alec Yeager på gitarer, bass og vokal, Joshua Breeden på trommer og Eric Barker på keyboards når Meta produserer musikk. I midten av januar slapp de albumet «Spatterlight», som er på 32 minutter. Meta er hjemmehørende i Las Vegas og bandnavnet stammer fra en slags tankesmie. Når navnet Meta kom opp som forslag ble det vel mottatt, da musikerne likte at det var et prefiks for ord som metafysisk, metamorfose osv. Ord som passet til musikken til bandet. Alec Yeager forteller at faren hans introduserte han for de gamle klassiske progbandene som Deep Purple, Pink Floyd, Yes, ELP og Gentle Giant. Dette preget Yeager som ikke ble familiær med de nyere progbandene før han var en del eldre.

Allerede som 11 åring begynte Yeager å spille bass, og året etter gitarer. Den utløsende årsaken til dette var låten «Ritual» på livealbumet «Yesshows». Med tiden oppdaget Yeager Porcupine Tree før de slo i gjennom, og det var via skiva «Signify», og han var hekta på bandet. Deretter oppdaget Yeager det svenske bandet Opeth via skiva «Blackwater Park». Det han da ikke visste var at Steven Wilson hadde produsert «Blackwater Park», og også deltok med noe bakgrunnsvokal.

«Old school prog»

Porcupine Tree og Opeth er sammen med de mer old school progbandene de viktigste inspirasjonskildene til Meta. Yeager sier videre at på tross av sin retro fascinasjon så forsøker bandet hele tiden å utvikle seg, og kort sagt være progressive og dyrke ny musikalsk mark. Å dyrke konsertlivet vil neppe Meta noen gang gjøre. De er og blir sannsynligvis et band som vil konsentrere seg om å komponere musikk og utgi flere album. Årsaken er at både Yeager og Joshua Breeden er familiefedre med sivile jobbkarrierer. Breeden og Yeager bor et godt stykke fra hverandre, og når ny musikk kreeres så brukes hjelpemidler som Dropbox og Splice.

Da fyker de musikalske ideene frem og tilbake via digitale verktøy, og når nok låtideer er lagd, så møtes duoen hjemme hos Breeden. Der dukker også Yeager sin kamerat Eric Barker opp og han tar seg av keyboards linjene. Trioen tar seg av all produksjon, og senere også mastering og miksing. Noen av låtskissene blir omarbeidet, og noen av låtene tar form via jamming når de tre musikerne i Meta samles. Morsomt nok så har lyrikken til Meta en tendens til å bli vel melankolsk og lettere depressiv, så det er et område trioen ønsker å virkelig utvikle seg på. Selve skiva «Spatterlight» er et verk som ikke er et konseptalbum. På tross av dette så høres musikken veldig sammenhengende ut og låtene står godt til hverandre slik at en «rød tråd» følelse lett dukker opp hos lytteren.

«Innblikk i Meta sitt univers»

Meta er et eksempel på et band som har sivile jobber ved siden av kan lage fullverdig musikk, og jeg vil takke Alec Yeager for at han tok seg tid til å gi et innblikk i Meta sitt univers. Yeager forteller videre at bandet enda ikke har fått lastet opp en YouTube video, men det kommer snart. Meta ble til i 2011, og året etter slapp de EP-en «Harbringer». Om prog i nærområdet sier Yeager at det er knapt en prog scene. Det som har litt progga tendenser er sterkt påvirket av djent med masse hakkete, tung, synkopert og nedstemte riffing og øvrig djent artefakter.

Lenker:
Facebook
Soundcloud
Bandcamp

 

Om Ulf Backstrøm (1617 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*